Surr, surr, snurr... rykk!
Drømmer om den jødiske kirkegården i Praha.
Vi var der et godt stykke tid tilbake. Den ligger midt i den vakre byen hvor vi hadde fire dager feiring av tretti år langt vennskap venninna mi og jeg.
Nydelig tur. Drømmen var noe fordreid.
Synagogen med navnene på alle jødene som ble deportert og drept var sterke saker.
Loftet med barnetegningene fra den tiden rykket meg ut av skjønnheten Praha ellers viser.
Nei, jeg er ikke ferdig med den byen. Ingenlunde.
Sur, surr, snurr...rykk!
Ikke noe nytt i verden at eihver reise begynner med et lite skritt.
Eller i mitt tilfelle ei beslutning etter en del netters snurr, snurr og atter snurr godt blandet med indre tumulter. Jeg er så underlig skrudd sammen at jeg må ha mitt eget bifall.
Uten det blir ingenting bra for helsa, det være seg fysisk eller mentalt.
Snurr, snurr, snurr... Hviiiin... og jeg faller....
Våkner alt for trøtt til tanker...
Snurr, snurr, snurr...
Noen netter altså...
Noen netter altså...
Snu den klamme dyna en gang til.
Svett og fæl, men denne gangen handler overgangen ikke om hormoner.
Beslutningsvegringens symptomer ligner til forveksling.
Ja da, alt er en overgang sier de som vet hva de snakker om.
Ja da, alt er en overgang sier de som vet hva de snakker om.
Tom Yam, kokos og grønn karri.
Sterk som sola. Soda.
Nam nam.
Nattmarkedet i Chiang Mai.
Elefanter, elefanter ,elefanter...
Flyskrekk..
Surr, surr, snurr!
Gisp, og så er jeg våken igjen.
Bare å stå opp selv om klokka så vidt har passert fire og det ikke finnes noen fugler som skal vekkes. De har tatt til vett og flydd mot sør.
Resten sover.
Natta er til for soving.
I østen stiger solen opp, og det er ikke lenge til jeg flyr den veien.
Thaimat i ekte thaiatmosfære spises ved markedsboder og kafeer med enkel standard.
Gaffel og skje.
Gaffelen brukes til å skyve maten over på skjeen.
Noen steder blir det å stikke gaffelen i munnen betraktet som barbarisk.
Hvem vil være barbar?
Vanen kommer helt av seg selv.
Sausene smaker av gangal, ingefær og chili.
Både baby- og moden. Jeg foretrekker babyen...
Ris..
Nudler...
Jeg gleder meg til Tom kar gai, tom yam kung, kao pat gai/muu/kung,gaeng keeyo waan,
plaa pao og tord man plaa for å nevne noe. Slå opp. Finn ut om interessen er der.
Nasjonalsangen som spilles på åpne steder to ganger om dagen. Da står de i giv akt thaiene. Utlendinger må ikke, men jeg tror det gir anerkjennelse om man respekterer skikken og holder seg i ro. På teater- og kino åpner man med kongelig hymne.
Ikke tid for respektløs knitring med godteposer...
Det krever antakelig litt pågangsmot å gjøre som jeg gjør.
Sterk som sola. Soda.
Nam nam.
Nattmarkedet i Chiang Mai.
Elefanter, elefanter ,elefanter...
Flyskrekk..
Surr, surr, snurr!
Gisp, og så er jeg våken igjen.
Bare å stå opp selv om klokka så vidt har passert fire og det ikke finnes noen fugler som skal vekkes. De har tatt til vett og flydd mot sør.
Resten sover.
Natta er til for soving.
I østen stiger solen opp, og det er ikke lenge til jeg flyr den veien.
Thaimat i ekte thaiatmosfære spises ved markedsboder og kafeer med enkel standard.
Gaffel og skje.
Gaffelen brukes til å skyve maten over på skjeen.
Noen steder blir det å stikke gaffelen i munnen betraktet som barbarisk.
Hvem vil være barbar?
Vanen kommer helt av seg selv.
Sausene smaker av gangal, ingefær og chili.
Både baby- og moden. Jeg foretrekker babyen...
Ris..
Nudler...
Jeg gleder meg til Tom kar gai, tom yam kung, kao pat gai/muu/kung,gaeng keeyo waan,
plaa pao og tord man plaa for å nevne noe. Slå opp. Finn ut om interessen er der.
Nasjonalsangen som spilles på åpne steder to ganger om dagen. Da står de i giv akt thaiene. Utlendinger må ikke, men jeg tror det gir anerkjennelse om man respekterer skikken og holder seg i ro. På teater- og kino åpner man med kongelig hymne.
Ikke tid for respektløs knitring med godteposer...
Det krever antakelig litt pågangsmot å gjøre som jeg gjør.
De sier i alle fall så noen av vennene mine.
"Du er tøff som bare setter av sted alene"...
Kanskje er jeg det, vi er jo ikke i flertall alenereisende damer på fylte femti.
En annen venn sier: "Jeg elsker selvstendige mennesker", når utfartstrangen min vinner over mangelen på selskap. Akkurat denne vennen og jeg planlegger turer når vi bare får alt til å gå i hop. Det ser jeg fram til.
Jeg elsker også selvstendige mennesker.
Hvem vet... ved krysset etter vinterreisen kan det bli noe helt annet.
Vegen blir jo dessuten til mens en går.
Livet mens man lever det.
Jeg har altså tenkt å ta ei reise om gangen.
Jeg flyr med SAS.
Kjevik-København-Bangkok.
Enten det blir sånn eller så synes vi i terrenget, vi som er backpakere light,
med trillekoffert og over femti. Strømpelesten er godt plantet i koffertens lokk klare til returen. Man må tenke på mulig blodpropp og annen luksus som kan tilkomme den som har levd ei stund.
Det som er det fine med livserfaring er løsningsorienteringen som følger...
Ettermiddagen som gikk tok jeg en tur på biblioteket og begynte bla i reisehåndbøker.
Naturlig for meg som alltid søker kunnskap og opplysning i litteraturen.
Den er en like stor del av mitt indre som mine levde dager.
Jeg kan huske hvor inderlig jeg gledet meg til å begynne på skolen.
Lære å lese og skrive.
Martha Jacobsen lærte meg kunsten.
Jeg er henne evig takknemlig.
Jeg ble en flink leser også, måtte stå foran ved kateteret og lese høyt allerede i første klasse.
Martha Jacobsen lærte meg kunsten.
Jeg er henne evig takknemlig.
Klasse 1B, Mosjøen Skole, 1969-70
Jeg ble en flink leser også, måtte stå foran ved kateteret og lese høyt allerede i første klasse.
Siden leste jeg det som var å lese på biblioteket, og jeg husker godt hvor stolt jeg var da jeg hadde med lapp om at jeg hadde lov å lese i voksenbøkene...
Et liv uten lesing og skriving ville ikke vært noe til liv.
Ikke for meg i alle fall, ikke et liv uten reiser heller...
Synnøve Sætrum
Ikke for meg i alle fall, ikke et liv uten reiser heller...
Synnøve Sætrum
