05 oktober 2010

Dag 3 uten mobilen...

Dag 3 uten mobilen er for lengst i gang. Dvaletilstanden jeg gikk inn i uka med er definitivt over. Jeg våknet som jeg pleier rundt halv ni. Ikke har jeg fått tenkt skikkelig gjennom lavkarboprogrammet mitt enda, men jeg leser og bakte knekkebrød for proteinenes skyld i går. De ble forøvrig vellykka. Artig å nevne den banaliteten fra mitt hverdagsliv. Det enkle er ofte det beste, sier de vise. Langtdsblodsukkeret får vise sier nå jeg...
Jeg må innrømme at jeg føler meg litt mindre oppstykket som menneske, nå dag 3 uten mobiltrollet. Selv om jeg de siste årene har hatt en hang til å skru av lyden for å få fred har jeg likevel sett de blå blinkene mer enn jeg liker. Misforstå meg rett; Det er kjempehyggelig med hyggelige sms. Noen har tenkt på meg, og vil ha daglig kontakt. Noen mange ganger om dagen. Fint det, men noen ganger savner jeg den gode telefonsamtalen i stedet for. Jeg innrømmer det.
Og jeg har hevdet min uavhengighet mobil eller ikke mobil, og at jeg ikke forventer folk skal svare meg straks de får en sms herfra. Overfor enkelte med ganske så store bokstaver. Det er forskjell på far og katten.
Men, i dag la Sigbjørn Johnsen fram Statsbudsjettet for 2011, og med et øyekast ser det ut til at jeg kommer under grensen for økt skattetrykk. Jeg er enda ikke regnet som "rik" uførepensjonist. Så ville jeg raskt kalkulere meg fram til om jeg betaler nok skatt. Men, kalkulatoren er jo på mobilen, og mobilen er jo...
(Jeg tok den gamle papirmetoden i stedet, og det ser ut som det går akkurat. Jeg dobbeltsjekket for å være sikker. Godt er det. Uførepensjonisten får det veldig trangt i lommeboka om hun skal betale restskatt. Den skal inn som forskudd nemlig. Koste hva det koste vil. Nesten)
Ellers får jeg med meg at avgiftene øker på alkohol, tobakk og snus. Det synes jeg ikke gjør noe. Ikke i det hele tatt. Siden jeg tilhører den befolkningsgruppen som mener det finnes viktigere saker å subsidiere med felleskronene her uti samfunnet.

Akkurat det klarer jeg meg helt uten mobilen for å være hundre prosent sikker på...

Synnøve Sætrum