11 september 2013

DET BLE BLÅONSDAG OGSÅ....

http://middagstid.wordpress.com/2013/09/10/i-dag-er-det-flaut-a-vaere-norsk/



Urolig blir jeg. Veldig urolig. Denne onsdagen er neimen ikke noe mindre blå enn tirsdagen. Det kommer til å bli stygt framover. Antakelig blir det tilstander hvor fantasien til en vanlig dødelig allerede er kommet til kort. 

Nå handler ikke hele verden om meg. Jeg er ikke navlen, ikke på noen måte. Men, her inne i meg er jeg et subjekt, og jeg strever med mitt. Blant annet helsa, og det på flere plan. Aller mest strever jeg med å akseptere den nye politiske virkeligheten.
En virkelighet som gjør meg redd og veldig lite stolt over landet mitt.
Før mandagens valg følte jeg meg sånn noenlunde trygg i Norge.
Verdigheten min var legitim fordi de som satt med makta,regjeringsslitasje og annen slitasje, tross alt står i en lang politisk tradisjon. En tradisjon som handler om solidaritet med de svake, om lik rett til skolegang, helsehjelp og velferd. Den handler om menneskerettigheter og anti-rasisme. Om retten til å ha egne meninger og verdier. Uavhengig av lommeboka.
 
Selvsagt er også skillene blitt større under Stoltenberg-regjeringen.
Det er ikke det. Markedskreftene er sterkt inne i samfunnsutviklingen og har vært det lenge. Men, det var nå likevel en viss anstendighet og fellesskapstenkning i bunnen gjennom de siste åtte årene.
 Etter valget mandag er jeg utrygg, engstelig og redd for fremtiden min. For at uverdigheten skal bli det som kommer til å råde grunnen. Jeg ser for meg et samfunn der det ikke er plass til meg, sammen med alle de andre det ikke er plass til. Et samfunn som bare taler om lommebøker som verdi og ikke annet.
"Norge" (for øvrig ikke den delen av landet jeg representerer... husk vi har 72 røde mandater... det er bare 24 i skille mellom rødt og blått... ), eller den mørkeblå delen har stemt fritt fram for ei samfunnsutvikling jeg grøsser ved tanken på.
Jeg overdriver ikke, det går kaldt nedover ryggen på meg, og jeg har hatt søvnproblemer siden.Ligger og vrir meg, og tenker, kverner. Noen sier jeg ikke må være så pessimistisk, at det blir nok bra. Men, hvordan kan det det?
Jeg vet hva de står for, og det skremmer mer enn jeg kan uttrykke.
Vet forresten at jeg ikke er alene om den frykten, for den er begrunnet i hva de har sagt de vil gjøre.
 
(Og, igjen er det vel ingen (utenom Siv Jensen og hennes like da) som mener Stoltenberg har vært noe dårlig statsleder. Heller tvert i mot. Det så vi særlig da høyreekstrem terrorisme rammet oss...)
 
Som en aldri så liten digresjon vil jeg si at det for meg er en åpenbar sammenheng mellom fremmedhat, homofobi og andre fobier og høyre-populismen FRP representerer.
Retorikken de bruker graver i fordommer, stigmatiseringer og usannheter.
Den gjør det nå, og den har gjort det så lenge jeg kan huske. 
Alt sammen retter seg i sum mot de som er svakest.
Det handler om å sparke der mennesker allerede ligger flate. 
For meg er det opplagt, samtidig som det er vanskelig å forstå at folk ikke ser farene.
At man ikke kikker bakover, bare litt, og husker hva som skjedde før andre verdenskrig.
Parallellene er skremmende like, også for meg. Min verdensanskuelse er i tråd med forskerens.
Jeg behøver ikke en gang være det for å se det. Men, finner det betryggende å vite at kronikker av den typen er fundert vitenskapelig.
 
 
Jeg støtter forskeren når han uttrykker:
" Det er viktig at vi diskuterer at det finnes paralleller mellom FrPs retorikk og mer ytterliggående ideologier. Hvis vi sier at dette ikke er så farlig, så lurer vi oss selv i forhold til det samfunnsfenomenet vi nå står overfor".
 
Vel, i dag ber altså FRP om hjelp, fordi verden utenfor følger med valget og trekker sine paralleller, og det på vitenskapelig grunnlag. Jeg tviler ikke et sekund på vitenskapens objektive slutninger basert på forskning. Enten vi snakker om den kvalitative eller kvantitative vitenskapelige metoden.
 
 
Hvorfor glemme det? 
Det er dessuten av ytringsfrihetens grunnvoll å kunne uttrykke det vi andre nesten ikke orker tenke på. Ikke sant? Det er ikke endret med dette Stortingsvalget.
Eller er det det de prøver på?
Sånn tilbake i historien et stykke tid husker jeg noen som kom til makta på grunn av demokratiet, og endret det til diktatur...
Er det slik at FRP skal kneble dem som gir dem vitenskapelig basert motstand?
Egentlig burde jeg ikke være overrasket. De står jo for så mye som klinger falskt.
 
Og jeg tenker:  Er det det neste? At FRP skal styre forskningen?
Ja, det lurer jeg på. Da minner det i alle fall enda mer om Tyskland i mellomkrigstiden, før...
Ja, dere vet alle hva før.
 
Jo, så sannelig er det blåonsdag.
 
 
Synnøve Sætrum