Åndenes makt på tv.
Jeg vet ikke jeg, det står nå der og durer.
Mer mellom himmel og jord enn det jeg kan gjøre greie for.
Allvitende er jeg ikke.
Det jeg vet er at noen mennesker er gode for følelsene.
Som ei klok venninne som har gått veien før meg, og vet noe om det mitt hverdagsbaks handler om.
Jeg er heldig som får del i et medmenneskes erfaringer, og kan bruke dem for å begripe litt mer av meg selv.Slik var den denne torsdag dagen.
Takk og takk og takk.
Bla bla bla... gjennom nyheter.
Jeg leser oppskriften på å få gourmet-sex...
Jau jau jau sier jeg bare med singeldamens skeive smil på den teksten.
Det er neppe sant selv om det står i Dagbladet.
Hadde det enda vært Morgenbladet, så kanskje.
Kiki Danielson er dømt for narkosmugling sier samme nyhetsmagasinet.
Dessuten har jeg fått se hvordan en pytonslange kan sluke en hel varan.
Og, et øyeblikk befant jeg meg tilbake i James Bond's asiatiske univers.
Mitt eget også, for jeg har møtt denslags helt på nært hold.
Lagt på kne og fotografert ute i jungelen...
Samtidig som jeg saumfarte terrenget og sikta meg ut rømningsveger tilfelle tsunami.
Det er så mangt man forholder seg til i løpet av et liv.
Tsunamien som slo inn over den amerikanske storbyen hadde visst mer effekt enn noen kunne forestille seg. Millionene må vente på strømmen i ukevis.
Best som det er erindrer jeg meg selv gående i stupmørket i Chiang Mai.
Letende etter fyrstikker og stearinlys.
Jeg fant det.
Man kan alltid kave seg fram til 7-eleven...
Jo det var en tildragelse.
Den kom tilbake igjen etter et par timer.
Deromkring er strømledningene en opplevelse.
Torsdag kveld ja, og åndenes makt.
Jeg slår det ikke av nå i reklamepausen heller.
Noen ganger er det deilig bare å bli sittende og glo på det uforutsigbare.
Etter å ha vært og sett Skyfall...
Det var storveis fornøyelig. Jeg sitter bare her og smiler.
Noen ganger er den eldste underholdningsideen den beste.
Det enkle kan være genialt og i det hele tatt.
Og, så er det ekstra hyggelig når opplevelsen er delt :-)
Heldig jeg som slipper være alene alltid.
Venner er helt uvurderlig.
Jeg tror særlig for oss som lever alene.
Å ha venner gir også store og nyanserte følelser.
Noen sterkere og større enn andre.
Kanskje særlig når det er nok med smil og handlinger ,
kunne være ordløs,være stille.Slippe forestillinger av noe slag.
Noen følelser er bortenfor ordene.
Nei, dette er ikke kvelden for de store skriveriene.
Jeg sløver meg tilbake til åndenes makt jeg...
Jau, jau, jau.
Jeg vet ikke jeg, det står nå der og durer.
Mer mellom himmel og jord enn det jeg kan gjøre greie for.
Allvitende er jeg ikke.
Det jeg vet er at noen mennesker er gode for følelsene.
Som ei klok venninne som har gått veien før meg, og vet noe om det mitt hverdagsbaks handler om.
Jeg er heldig som får del i et medmenneskes erfaringer, og kan bruke dem for å begripe litt mer av meg selv.Slik var den denne torsdag dagen.
Takk og takk og takk.
Bla bla bla... gjennom nyheter.
Jeg leser oppskriften på å få gourmet-sex...
Jau jau jau sier jeg bare med singeldamens skeive smil på den teksten.
Det er neppe sant selv om det står i Dagbladet.
Hadde det enda vært Morgenbladet, så kanskje.
Kiki Danielson er dømt for narkosmugling sier samme nyhetsmagasinet.
Dessuten har jeg fått se hvordan en pytonslange kan sluke en hel varan.
Og, et øyeblikk befant jeg meg tilbake i James Bond's asiatiske univers.
Mitt eget også, for jeg har møtt denslags helt på nært hold.
Lagt på kne og fotografert ute i jungelen...
Samtidig som jeg saumfarte terrenget og sikta meg ut rømningsveger tilfelle tsunami.
Det er så mangt man forholder seg til i løpet av et liv.
Tsunamien som slo inn over den amerikanske storbyen hadde visst mer effekt enn noen kunne forestille seg. Millionene må vente på strømmen i ukevis.
Best som det er erindrer jeg meg selv gående i stupmørket i Chiang Mai.
Letende etter fyrstikker og stearinlys.
Jeg fant det.
Man kan alltid kave seg fram til 7-eleven...
Jo det var en tildragelse.
Den kom tilbake igjen etter et par timer.
Deromkring er strømledningene en opplevelse.
Torsdag kveld ja, og åndenes makt.
Jeg slår det ikke av nå i reklamepausen heller.
Noen ganger er det deilig bare å bli sittende og glo på det uforutsigbare.
Etter å ha vært og sett Skyfall...
Det var storveis fornøyelig. Jeg sitter bare her og smiler.
Noen ganger er den eldste underholdningsideen den beste.
Det enkle kan være genialt og i det hele tatt.
Og, så er det ekstra hyggelig når opplevelsen er delt :-)
Heldig jeg som slipper være alene alltid.
Venner er helt uvurderlig.
Jeg tror særlig for oss som lever alene.
Å ha venner gir også store og nyanserte følelser.
Noen sterkere og større enn andre.
Kanskje særlig når det er nok med smil og handlinger ,
kunne være ordløs,være stille.Slippe forestillinger av noe slag.
Noen følelser er bortenfor ordene.
Nei, dette er ikke kvelden for de store skriveriene.
Jeg sløver meg tilbake til åndenes makt jeg...
Jau, jau, jau.
Synnøve Sætrum
