30 mars 2010

”Jeg kjente at jeg ville være hos ham. Jeg innbilte meg i hvert fall det. At jeg ville sitte ved siden av ham og holde ham i tommelen, som da jeg var barn og skulle sovne. Legge ei hånd på panna hans og si at jeg var så takknemlig for at jeg hadde fått lov til å bli kjent med ham. Takknemlig for all den ukompliserte kjærligheten og alle de kompliserte erfaringene. At det ikke var hans skyld at mitt livs tema hadde vært prestasjonsangst og redselen for å bli forlatt.
Jeg ville legge hodet mot hans og hviske at utopien om en herreløs verden uten klasser, nasjoner, penger, krig og konkurranse fremdeles er den vakreste drømmen jeg vet om.”

(Åsa Lindeborg ”Meg eier ingen”,2007)



Anbefalingen er klar: Les boka!
På meg gjorde den enormt inntrykk.. Vakker smerte..

Athen



(Syntagma. Athen. Foto: Synnøve Sætrum)


(Som himmelen... Foto: Synnøve Sætrum)
Fem dager og fire små netter igjen av turen...
Jeg spurte meg ikke om hvor tida var blitt av, for det visste jeg godt. Omfattende åndsnærværelse i dager under den greske sola. Jeg fikk dårlig gresk salat på kaia der, og matet kattunger i stedet i Lesbos’ hovedstad. Det var brennhett(også halv ni om morgenen… etter tre timer bussing fra Scala Eressos), og ingen oppbevringsbokser. Det ble mer promenering med sekken enn planlagt. Ikke at man dør av det etter mange uker med monsteret på ryggen, men likevel. Det var så varmt at jeg nesten ga meg til en aldri så liten indre klagesang før jeg tok meg sammen. ”Nei, drikk vann og grip dagen”, sa jeg til meg selv. ”Båten til Athen går ikke før seks”. Jeg fikk et fint lite intermesso i byen, som absolutt er verd å få med seg. Den er både livlig og vakker og grønn. Skyggefulle lunder fant jegog flust med tavernaer av samme slag. Det var lørdag, og grekerne hadde fri. Jeg ble nesten eksotisk igjen. Det er ikke overfylt av turister en liten bit ut i juni heller. Jeg satt der og hørte mennesket snakke språket jeg bare oppfatter noen få ord av, og tenkte det måtte vært lurt å ta greskkurs ved hjemkomsten mens jeg hadde ”melodien” inne. Vel, nå et år etter gjentar jeg fortsatt lydene av alfabetet etter stemmen på cd-en. Ting tar tid.

Et forsøk på å forhåndsbestille hotell i Athen mislyktes, men jeg fant ut at jeg fikk forsøke i Syntagma-området. Vekttall i statsvitenskap kan brukes til så mangt.Etter en del plunder med en billettkontrollør som avgjort ikke hadde dagen (for øvrig en av de ytterst få utrivelige grekerne jeg traff), fikk jeg betalt meg inn på firemannslugar(alene), nervesammenbruddet kom ikke (jeg tok nesten til tårene over den umedgjørlige fyren sliten som jeg var), og jeg sluknet som stearinlyset før åtte den kvelden.
Før jeg satte uthvilte bein på kaia i Pireus hadde jeg fått både ferskpressede appelsiner og middelhavsbrød i båtvestibylen. Slett ikke ille. Varm sol, men ikke brennhett. Deilig å komme inn så tidlig, og jeg konstaterte det var et utilsiktet sjakktrekk å slippe rush.
Jeg hadde vært veldig spent på hvordan det skulle bli å komme inn til millionbyen(etter sigende bor det rundt 4 millioner der) uten noen form for plan eller bolig. Jeg fløt på tanken om at det kom til å ordne seg. Og, forresten: Har man bare de pengene man strengt tatt må ha, og ellers har sansene på plass, kan det ikke gå annet enn bra.Dessuten er de fleste europeiske storbyer like på måten de er organisert. Man finner fram.
Pireus(opprinnelig en liten havneby) er gjennomorganisert for en båtturist. Bare å henge seg på en buss som plukker opp hvert 5. minutt (som på flyplass). Vips står man ved alle tenkelige og utenkelige busser, reisebyrå og ikke minst jernbanen. Jeg fant et tog, og turen til Syntagma tok omtrent en halv time.Billetten var så billig at jeg ikke husker prisen. Men, jeg husker jeg fikk kjøpt en fersk gresk brødring.

 

Jeg gikk av i søndagssola midt i hjertet av byen. Syntagma. Stedet hvor den moderne greske konstitusjonen ble knesatt.Det greske parlamentet ligger øverst, og ved den ukjente soldats grav foregår det spesielle vaktskiftet hver eneste time døgnet rundt. Athen eller Aten(gammelgresk Ἀθῆναι, Athenai og nygresk Αθήνα, Athina), fødestedet for vestlig kultur, demokrati og naturvitenskapene. Akropolis og arkeologi. Lykkelige dager med forelesninger i politisk historie, og andre med”forberedende” flyr gjennom hodet mens jeg kikker på de store hotellene på den ene siden av plassen. Neolittisk tid, mykensk palasskultur, aristokratrisk styreform, tyrannen Peisistratos, sentrum for arkitektur og kunsthåndverk. Storby ut av mange små. I noen epoker bare en provinsby, og så videre og så videre… Jo, det var litt av hvert som kom tilbake til meg utenfor den greske undergrunnen.
Det var ellers bare noen biler og meg, ikke så mange faktisk til å være i sentrum av millionbyen. Jeg fant en telefonboks ved plassen og begynte ringe et par foreslåtte hotell. Kun seng for ei natt på det ene, det andre var alt for dyrt.Rett bak meg ble en mann stående, ingen andre enn han å se. Jeg så han fulgte med, og varsellampene mine ringte. Syv om morgenen gjør de det. Han tok kontakt og sa han hadde hotell. Svært skeptisk fulgte jeg med mot ei bygning på siden hvor det skulle være reisebyrå, men først etter å ha spurt i en kiosk om det kunne stemme.
Jeg kunne vel ikke ane jeg ble møtt av en selger på den tida om morgenen. Igjen den greske turistindustrien, og hjelpsomheten for ei som meg. Da jeg satte meg på stolen inne i byrået så jeg de tre monitorene som overvåket trappene opp fra undergrunnen. Så de hadde sett meg og lagt to og to sammen. Helt fint for meg.
(Den greske konstitusjonen. Athen. Foto: Synnøve Sætrum)

(Vaktskifte på den ukjente soldats grav. Athen. Foto: Synnøve Sætrum)
Jeg fikk det jeg ville. Dusj og seng og frokost til en mye dyrere pris enn på øyene. Men, jeg ville sove i god seng, og bo sentralt. Mellomklassepris i Athen, er nesten som mellomklassepris hjemme."Once in a liftime", tenkte jeg og betalte.Ute av lommeboka, ute av sinn!
Jeg ble fulgt til hotellet, og fikk på veien forklart at jeg hadde det meste av severdighetene i gangavstand rundt meg. Bingo!
Fullstendig klar over at det er å banne i kirka tilstår jeg uten et blunk at jeg bare en liten time etter hadde frokost på MacDonalds. Hamburger med alt tenkelig tilbehør og klin. Hva det kan kalles orker jeg ikke ta opp nå.Ikke en tanke om regnskog eller amerikansk imperialisme streifet meg akkurat der og da. Kun nytelsessyke... Det var det beste jeg hadde smakt på en evighet. Kjernesunt gresk kosthold i mange uker hadde gitt meg rom for en durabelig utskeielse.Moral og etikk som et virvelløst dyr, greit nok, men junken smakte!
Jeg fikk med meg paraden på vei til den ukjente soldats grav. Korps og greier masjerende forbi, der jeg satt. Det greske parlamentet er til forveksling likt huset øverst på Karl Johan. Er det samme arkitekten?

Halv elleve var jeg kommet meg opp på høyden der Akropolis ligger.
Det er skrevet så mange reisebrev og historiebøker om det stedet at jeg ikke skal legge ut i det vide og breie. Jeg har sett stedet på bilder siden jeg kunne se, og jeg har lest og lest og lest. Så da jeg kom meg innenfor portene til området var åndsnærværelsen total. Der og da. Jeg husker jeg fikk gåsehud og tenkte: ”Nå opplever du noe helt spesielt”! Bygningene gjorde sterkt inntrykk.De er mektigere og større enn fotografiene gir inntrykk av. Og, så er det noe annet å stå på høyden og kjenne varmen og vinden, og bare ta inn inntrykkene... Vi er mange fra rundt omkring i verden som valfarter dit, og med god grunn vil jeg påstå. Et viktig sted for alle europeere, og ingen ulempe å ha lest seg gjennom noen tusen sider av antikkens historie.   Jeg ble der over tre timer før tørsten og sola drev meg nedover igjen.

(På Akropolis i Athen. Foto: Synnøve Sætrum)

(Akropolis. Foto: Synnøve Sætrum)

(På Akropolis i Athen. Foto: Synnøve Sætrum)

Utenom Akropolis? Hva gjør ei enslig dame fire dager i Athen? Masse masse masse. Det er utallige kjente turistmål å få med seg for den som lyster. Jeg nevnte jo arkeologi, og museer og gallerier er det nok for mange ukers ferie av.Jeg fikk med meg noen. Dessuten er jeg jo glad i å gå, hvilket jeg også gjorde.
(Utsikt over noe av Athen fra Akropolis. Foto: Synnøve Sætrum)
(Utsikt fra Akropolis i Athen. Foto: Synnøve Sætrum)
Jeg rotet litt, men fant etter hvert fram og fikk ei viss peiling på hvor jeg var i forhold til hva. Jeg tok noen runder med de røde toetasjes bussene, som forøvrig selger billetter for to døgn. Utmerket for å få med seg mye og samtidig hvile føttene. På den tida jeg var der opplevde jeg igjen god plass og hyggelige guider. Må bare gjenta at det er ei lise å reise utenom sesong. Ikke for varmt og ikke "to hot and crowded", som grekerne selv kaller sesongen. Det er så flott å forsvinne i mengden.Bare glo, og oppdage, og lytte,og lukte, trekke det inn.Jeg er som en svamp i sånne omgivelser. Kanskje det kommer av min oppvekst på tettstedet som kaller seg "byen midt i Norge", og ellers det meste av det voksne livet i "storbyen" Kristiansand. Meteropoler er noe jeg til vanlig bare leser og hører om. Hvordan det er å leve sine liv i ei sånn gryte kan jeg bare med begrenset fantasi forestille meg. Noen sier Athen er skitten og forurenset. Det stemmer sikkert når det er for varmt.Alle bydeler kan neppe kalles vakre. Men, mens jeg var der  var det bare 36 grader (jeg var aklimatisert...husk det). Jeg så ingen fogg, og jeg bare nøt det. Skyggefulle vannhull er det dessuten nok av.Der kan man sitte og dikte historier om menneskene som passerer. Forestille seg livene som haster fram og tilbake... Jeg snakket mest med servitører rundt omkring. Resepsjonisten på hotellet var hyggelig også. En gresk bekjent tilbød seg å være gudie en dag...Å være passasjer på motorsykkel i den Athenske trafikken er en opplevelse i seg selv. I grunnen mangler ingenting i den byen. Norsk røykelaks og eggerøre på grovt brød over disk! Herlig formiddagsmat på en av gangturene. Ok, norske priser, men akkurat da var det verdt det. Jeg innrømmer glatt at jeg har gjemt møtet med det kulinariske Athen til neste gang. Jeg spiste ikke ei flis greske spesialiteter disse dagene. Selv om jeg ikke var lei av Hellas på noe vis, var magen ganske mettet på feta og olivenolje...De siste dagene var fokuset mitt helt andre steder. Fantastiske øyeblikk alt sammen, og jeg anbefaler gladelig overbevist grekofilt i veg...:-)

(Olympia. Athen. Foto: Synnøve Sætrum)

(Olympiastadion. Foto: Synnøve Sætrum)

(Omiro torg Athen. Foto: Synnøve Sætrum)

(Slik levde jeg der... Sommer... Foto: Synnøve Sætrum)

(Athen. Foto: Synnøve Sætrum)

(Ei av Athens utallige små kirker. Foto: Synnøve Sætrum)

(Typisk Athensk. Foto: Synnøve Sætrum)

(Athen. Foto: Synnøve Sætrum)

(Space robots future is now. Foto: Synnøve Sætrum)

(Utsyn fra et "vannhull" midt i storbyen. Foto: Synnøve Sætrum)
(Akademia Athen. Foto: Synnøve Sætrum)
Siden jeg går fikk jeg med meg mye atmosfære. Blandingen av det gamle antikke, og den moderne storbyen.Jeg er skrudd slik sammen at jeg gir meg ende over og bare digger sånt.Den greske vennligheten møtte jeg plenty av der også.Hellas hovedstad er verdt besøket. Å være fra Europa og ikke ha vært der, er etter mine begreper å gå glipp av noe vesentlig. Har et inderlig ønske om å komme tilbake dit en gang eller fem. Minst!!!

Synnøve Sætrum