Så skjønt det er dette øyeblikksbildet, bare så nydelig atte...
Og så får det meg til å minnes og reflektere rundt dyrebare øyeblikk i mitt liv.
Hver eneste dag rommer dem jo. Også en som denne når jeg for det meste bare har vært i mitt eget selskap. Det går en og anne dag med på den måten, og den rommer ofte ettertanker og refleksjoner.
En sann luksus i et travelt hyperkapitalistisk samfunn.
På mange måter er det et privilegium uførepensjonisten har. For meg handler det om å gjøre det beste ut av en utfordrende situasjon, og særlig i disse dager hvor man nettopp foreslo å begrense uførepensjonisters bevegelsesfrihet. Jeg trodde nesten ikke mine egne ører da det kom fra Arbeiderpartiet. En prøveballong å si fy skam over!
FRP har jo lenge sagt at de vil fjerne velferdsstaten, så hadde det kommet derfra så...
Erna og kompani sendte opp ballongen med forslag om tretti prosent trekk i sykes sykelønn/trygd i mai. Ja, for det kan late til at det er det som satses på på lengre sikt i verdens beste og rikeste land. De måtte se den prøveballongen sprekke men likevel varsler den noe om hva som kan være i kjømda. Jeg synes rett ut det er nifst og smaker ramt.
Ta fra de fattige og gi til de rike.
Ja, for skal de rike fortsette å rulle seg i bingene , kose seg med rente- og kjøpefester må pengene tas et sted, og de virkelig styrtrike avser ikke ei krone.
Er det ikke sånn det er og alltid har vært?
En grunnleggende forutsetning for å kunne nyte øyeblikket er at de basale behov er dekket. Mat, klær, varme og trygghet er nødvendig her ved randsonen. Det er ikke langt til isødet, og det gir utfordringer for å overleve. Siden velferdsordninger finnes kan jeg ligge innomhus, rimelig trygg og reflektere over livet og øyeblikket. Jeg kan til og med omfavne det, og ta vare på det med begge hender. Jeg kan drømme, lengte, håpe og elske. Kjenne på det ikke er så værst noe som helst.
MEN IGJEN.... DET FORUTSETTER EN GOD DEL TRYGGHET...
Synnøve Sætrum
