Et av de aller viktigste ordene å
møte et medmenneske med er ja. I noen sammenhenger oppstår nesten magi når det
er sagt.Det finnes så mange nei,lukkede dører og negative hodninger.Følelsen av å
være utenfor, ikke lykkes, ikke være god nok og stor skam tror jeg mange mennesker
kjenner. Mens andre kjenner på det
motsatte og mestrer livet, får det til,gjør suksess føler seg suveren og
vellykkede.Ingen hinder noen steder… Verden er åpen tilhører man bare den riktige gruppa...
Men: Ei svale gjør ingen sommer, et rosetog
ingen varig sjanse til å dele et håp og ei jord. Mens jeg skriver har jeg satt meg med ryggen mot veggen, lukker
øynene og dagdrømmer meg bort fra den litt avmektige følelsen.Jeg kan fint se meg syklende i Atlasfjellene eller
boende på Korsika.Bratt og frodig landskap har jeg ikke noe i mot.Det er i motbakke det går oppover.Her finnes ingen indre motstand mot det
ville eller vennlige heller. Ville ordskifter kan bære med seg mye bra, om man bare følger den grunnleggende retningslinjer å møte sine medmennesker med vennlighet. Det kan ikke bli for mye vennlighet i verden. Så sa i alle fall den lille lady fra Burma, som Norge feiret stort her for bare litt siden.
Noen vagabond er jeg ikke, men vet likevel at det finnes vennlige medmennesker i Georgetown (Penang i Malaysia).Det har jeg sett og erfart. Brua som binder øya til fastlandet står på verdensarvlista.Det må bruer til skal vi menneskene nå hverandre.Sicilia frister med mat jeg ikke har smakt.
Berlin og Budapest lokker med hemmeligheter jeg ennå ikke har sett. Men jeg kan anbefale snorkling ved fantastiske rev i
Thailand, og å dele lunsjsted med sprell levende guyaner.Slikt er ingen hverdagslig sak,
men jeg ikke nærer noen angst for det ukjente kan jeg drømme og drømme og
drømme meg ut i menneskenes store verden.
Dagdrømmerier tar som oftest fort
og brått slutt.Sommeren 2012 er kald både utenfor og inni.Jeg trekker pleddet
over meg og blir varmere på kroppen, men ulla beskytter ikke mot tanker om
hatske ytringer.Artikulert umenneskelig menneskesyn gjør vondt både mentalt og fysisk.Jeg skjønner meg virkelig ikke på en del av mine medmennesker.Nei, jeg gjør virkelig ikke det.
Må det være en «naturlov» med
hakkekyllinger for å føle seg vellykket og oppegående? Er selvtilfredshet
egentlig forankret i følelsen av‘ å være bedre enn’ enkelte grupper mennesker?Vi har alle de samme grunnleggende menneskerettighetene, ikke sant? For meg
betyr det at man så langt man evner møter sine medmennesker som sin like.Behandler dem som man selv ønsker å bli behandlet.Er
det mulig høver det seg med et smil, noen hyggelige ord og å være der for
andre.Jeg for min del liker at folk er
snille, og jeg forsøker å være det selv. Jeg øver og øver og øver meg hver eneste dag.
De siste dagenes internetthets mot et
fattig og bostedsløst gir mørke tanker.Tanker om fordums myrderier av
mennesker med annerledes hudfarge,seksuell legning,religioner eller politiske overbevisninger. Tankene kretser rundt alle de folkemord menneskeheten har begått. Kanskje jeg var for naiv og godtroende
men jeg tenker på at jeg for et lite år siden gikk i fakkel- og rosetog
sammen med titusener av andre for å vise toleranse, inkludering og solidaritet.
Bare et lite år etter opplever jeg som norsk statsborger at man her i landet jeg er født i, og var så stolt av snakker om fattige rumenske tiggere som ‘undermennesker’, ‘rotter’ og ‘brunsnegler’.
Den slags ordbruk speiler holdninger jeg ikke under noen omstendighet vil stå inne for.
Slikt bryter totalt med grunnleggende norske verdier.Skitsnakk på medmenneskers bekostning gjør meg eitrende opprørt, og jeg protesterer.Svart på hvitt akkurat her og nå!Slik kan man ikke omtale sine medmennesker.Når ordbruken blir ille nok over lengre tid så.. .Ja da står man i fare for å 'tingliggjøre'medmennesker og å etablere «sannheter» uten noen som helst rot i realitetene. Finnes det ingen grenser for den kollektive tankeløse sjølgodhet? Speiler disse holdningene en norsk egoisme i grell kontrast til all medmenneskelighet og omtanke i rosetog og allsang? Er det slik at grumset terroristen fra 22. juli 11 faktisk har rot i virkeligheten? Hva blir det neste om vi tillater denslags skikanering av våre medmennesker. Jeg har hørt mange ganger i denne diskusjonen: "Jo jeg er veldig enig med deg Synnøve, men i denne saken...".
Kanskje vi diskuterer forbi hverandre. Her er jeg helt inneforstått med at blindfeltene kan skygge også hos meg. Helgenstatus er tross alt ikke mitt anliggende.
Derimot: Det er enkeltmennesker som rammes av alt dette ugget internettet flommer over av disse dagene.Som om det er glemt at også fattige tiggere er mennesker som har rett til å bli sett og anerkjent som akkurat det. Her handler det om å holde tunga rett i munnen og møte hvert enkelt medmenneske som suverene enkeltindivider. Det handler om å si JA til å behandle folk som folk selv om de er fattige vandrere.
Den slags ordbruk speiler holdninger jeg ikke under noen omstendighet vil stå inne for.
Slikt bryter totalt med grunnleggende norske verdier.Skitsnakk på medmenneskers bekostning gjør meg eitrende opprørt, og jeg protesterer.Svart på hvitt akkurat her og nå!Slik kan man ikke omtale sine medmennesker.Når ordbruken blir ille nok over lengre tid så.. .Ja da står man i fare for å 'tingliggjøre'medmennesker og å etablere «sannheter» uten noen som helst rot i realitetene. Finnes det ingen grenser for den kollektive tankeløse sjølgodhet? Speiler disse holdningene en norsk egoisme i grell kontrast til all medmenneskelighet og omtanke i rosetog og allsang? Er det slik at grumset terroristen fra 22. juli 11 faktisk har rot i virkeligheten? Hva blir det neste om vi tillater denslags skikanering av våre medmennesker. Jeg har hørt mange ganger i denne diskusjonen: "Jo jeg er veldig enig med deg Synnøve, men i denne saken...".
Kanskje vi diskuterer forbi hverandre. Her er jeg helt inneforstått med at blindfeltene kan skygge også hos meg. Helgenstatus er tross alt ikke mitt anliggende.
Derimot: Det er enkeltmennesker som rammes av alt dette ugget internettet flommer over av disse dagene.Som om det er glemt at også fattige tiggere er mennesker som har rett til å bli sett og anerkjent som akkurat det. Her handler det om å holde tunga rett i munnen og møte hvert enkelt medmenneske som suverene enkeltindivider. Det handler om å si JA til å behandle folk som folk selv om de er fattige vandrere.
Er det ikke stikk i strid med
norske humanistiske verdier å stemple enkeltindivider fordi de kommer fra en
bestemt folkegruppe? Det er uverdig
oppførsel fra medlemmer av et samfunn som ynder å kalle seg ‘verdens beste land
å leve i’. Virkelighetens Norge framstår i disse dager som rene marerittet. Noen hevder sågar at romfolkene
ikke blir stilt krav til, og sydd puter under armene på. Derfor vil
komme flere tusen til om vi lar dem få bli.Statsminister Jens Stoltenberg har nettopp uttalt at det
stilles akkurat samme krav til alle EØS-borgere som kommer til Norge, men at de
også har krav på verdighet og respekt som enkeltmennesker.
Kort sagt:
Si ja til å behandle folk fra en
hvilken som helst gruppe som det de er,nemlig
suverene enkeltindivider og medmennesker!
Synnøve Sætrum
