DET GODE LIV I THAILAND

Foto: Synnøve Sætrum

Morgentanker om sårbarhet og det gode liv...

Morgenstemningen her jeg sitter. Foto: Synnøve Sætrum

Jeg elsker den gode morgenen. En sånn jeg har akkurat nå.

Ble dratt ut av søvnen med soloppgangen midt på nesa.

 Ganske varmt det, selv om man har laveste grad på klimaanlegget(det er så varmt i veggene her at den maskinen ikke under noen omstendighet får rommet ned i toppen 20 på det absolutt kaldeste).

I natt har jeg ikke hørt så mye til duren. Småtakknemlig for det!

Da jeg skritta ut av senga, dro for gardinene, tusla videre til morgentoalettet hadde jeg en eneste tanke i hodet: Så godt jeg har det!

Jeg har ro og fred, kun noe varme jeg må forholde meg til.

Skyggefulle trær og avkjøling finnes det heromkring. Jo, det står til liv i avslutningsdagene.

NRK-nyhetssiden forteller meg at jeg ikke får sett 'Tristan og Isolde' på den Norske Operaen i løpet av neste uke. Sammen med 10 000 andre. Det minner meg på at jeg har verket stående i bokhylla og godt kan tenke meg nylesing når jeg kommer hjem. I det helt tatt finnes noen klassikere der som ikke kan leses for mange ganger. Ibsen's 'Gjengangere' er slett ikke er gått ut på dato. Tvert imot!

Jo: Deilig å ha sovet rolig uten for mye kav og spinn.

Håret henger rett ned, og senga er sånn noenlunde i orden.

Ingen som har stått på hodet og spunnet rundt.

Hvorfor kave så mye når man er i tropene og slipper se sin verden tvinges i kne under metervis 'himmelsk korrekturlakk'?

Betimelig spørsmål fra den som måtte undre seg over at jeg kommer trekkende med akkurat det(igjen).

'Globetrotteren' Sætrum er sårbar for store forandringer, paradoksalt nok.

 Når man skal hjem igjen etter nesten fem måneder i Asia er det å regne som en sådan.

Hvilket jeg merker både med sjel og kropp. En fot her, og en fot hjemme.

Noen netter er drømmene forvirret og handler om hvor jeg egentlig er hen på jorda.

Både i overført og i helt konkret betydning. Jeg gleder meg til å komme hjem, samtidig som jeg faktisk gruer meg til den lange flyreisa. Den nærmer seg nå, og er blitt konkret på sitt vis. Når sant skal sies så kan jeg ikke fordra den biten av turer. Jeg liker meg slett ikke i fly. Tvert i mot.

Heldigvis er avreisetidspunktet spikret. Det finnes ingen usikkerhet rundt det lenger.

Flybilletten fra Krabi til Bangkok i boks. God margin med tanke på når SAS-maskinen til Skandinavia letter. Antakelig så god at vi får kjedet oss skikkelig mens vi venter. Men, jeg må heller ha det sånn enn å komme slentrende i siste minutt. Mange mennesker jeg kjenner greier det, mens jeg får høyt blodtrykk og en utrivelig tur på de premissene. Så her går det en del tid og krefter på å holde seg i dagen i dag, nyte Ao Nang og ta morgendagen når den kommer.

Enkelt er det ikke, men det er sånn det er her i gården.

Utsikt over båtripa. Foto: Synnøve Sætrum

Vel, kaffekopp nummer to er tom. Like så er status for dagens første flaske Soda.

Ingen grunn til å la en god morgen gå over i grublingens dag. Jeg får 'forandre det jeg kan' og ta meg ut i sola, men ikke opp i palmene.

Kikke på krystallklart hav og de fantastiske klippene der ute i havet et sted.

Nydelig sted på jorda det.

Sinnsro.

 Det ligger an til en fortsatt deilig dag her i Ao Nang.

Ha nydelig mandag i Danmark og Norge, og alle andre steder.

Synnøve Sætrum