TIDLIG TORSDAGS MORGEN

 

Gratulerer med dagen Lita! Ha det kjempeflott!

 Jammen er det en positivt å ha ei god venninne som fyller år i tankene. Gjør seg det!

Kvart over sju viser uret, og jeg har allerede vært våken bortimot to timer. Alt for tidlig og alt for alene i verden, tenkte jeg. Forsøkte flere ganger å snu meg over på sida og sovne fra verken som vekker meg. Det gikk ikke. Så forsøkte jeg tenke flere positive tanker.Jeg ligger tross alt i ei seng og det i Chiang Mai. Utenfor er det sommer, og fuglene var startet med sangen.Her er så kjørlig om nettene at jeg slippe luftkondisjoneringshe.... på veggen.

 Sola var på vei opp og greier. Ja, og så forsøkte jeg strategien med all verdens nød. Krig, sult, sykdom, overgrep, terror og så videre. Til slutt var det bare å kapitulere og stå opp. Er det ikke jeg sjøl som sier at verden er et elendig sted for mange mennesker, men det forandrer ikke at det gjør vondt å få kappa av seg armen? Riktig så dramatisk er det ikke fatt, men fy fabian som jeg verker over alt i kroppen (untatt i hodet heldigvis),og jeg gjør meg tanker om både datt og ditt jeg får ta med fagfolk når jeg kommer hjem igjen fra denne turen. Ukene går så fort at det er jammen ikke lenge til.

 

 

Her på bruket serveres frokost fra klokka seks til ti am.

Så jeg tusla ned i spisesalen kvart over.

"Good morning madam" møtte meg akkurat i det jeg forsøkte dekke en kjempegjesp med hånda.
Heromkring kan man rape høylydt ved bordet uten at noen fortrekker en mine, ja jeg har selv hørt det. Men, å pirke seg i tennene derimot, eller vise drøvelen...
"Sorry", og jenta med det gode humøret lo.

Det tok meg ikke veldig lang tid å registrere at jeg ikke er alene i verden.

Her bor asiater fra alle steder i verdensdelen, og så meg. 
Det foresvever meg at jeg er på et sted hvor folk bor når de arbeider her i byen.
Ikke så mange rent helseferierende som meg her.

 Jeg er alene hvit middelaldrende dame, i sin beste alder, på langtidsopphold her.
Tror det skyldes at jeg må gå femhundre meter før jeg når det ene hjørnet av gamlebyen.
Jeg befinner meg altså avsides i terrenget. Bevisst valg fra mi side, jeg trenger all mosjonen.

Skjønt ødemark er det nå ikke akkurat. Chiang Mai er landets nest største så...

 

 

 

Maten som serveres er fra alle verdenshjørner. Jeg kan velge å spise brød med egg, tomater og andre grønnsaker. Ha i meg frukt og yoghurt og være helt vestlig i stilen. Det merkelige er at jeg foretrekker den asiatiske maten, også klokka halv sju om morgenen. Så jeg hadde wookaaaaa kylling med fersk ingefær, sopp, gulrøtter og asiatisk broccoli. Det var en nytelse slett og rett. Jeg satt der og tenkte på at jeg må finne opp et system med maten som gjør at jeg kan ha det på den måten også hjemme. For det er virkelig mye bedre enn brød for denne kroppen. Så det handler om å endre vaner igjen. Siden det viser seg at det ikke er noe problem når jeg får det servert. Vanskelighetene melder seg når jeg skal være sjølgående. Da er det enkelt å ty til løsningene jeg har holdt på med i femti år. Selv om de ikke funker lenger....

 

Likevel: Prøv kylling med fersk ingefær om morgenen det smaker helt fortreffelig.

Vil du på liv og død ha ris til er det ingenting i veien for det.

Jeg tok kun ei spiseskje for gammel uvane, eller syns skyld.

 

 

 

Jo, sånn er det her. Nå siter jeg i senga og klokka nærmer seg åtte.Det er fortsatt tidlig torsdag morgen. Jeg har trukket for gardinen igjen, for nå er jeg søvnig. Det verker litt mindre i kroppen.

400 mg Ibux gjør sitt. Den positive tanken er: Verk forteller meg at jeg er i livet, og høyst sansynlig skal feire bursdag nummer to her i byen om noen dager. Blir bra det.

Jeg satser på et par gode timer her i horisontalen før dagen begynner for andre gang.
Ikke riktig så tidlig tirsdags morgen.

 

Chiang Mai, 17. januar 2013

 Synnøve Sætrum