16 juli 2012

I HAKKEKYLLINGENES INGENMANNSLAND


Uførepensjonisten haler seg ganske så stiv ut av senga. Sånn rundt halv ti om formiddagen.Etter som hun er langhåret har hun til og med noe å dra i. Sommervarmen som skulle mykne både ledd, diabetes og et knippe andre skavanker er liksom ikke kommet enda kalenderen viser over midten av juli og bostedet er i Sør-Norge. Det har stått i opp til flere aviser at de varme lange somrene er slutt. Punktum. Værprofetiene ser skummelt sanne ut så langt. I alle fall denne sommeren.
Som den oppegående damen hun er funderer hun selvsagt også på at dette nok kan skyldes menneskeskapte klimaendringer. På sørlandet er det vått og kaldt, men slett ikke så ille som i Japan. Der ble jordene til innsjøer, og over 400 000 mennesker (det er veldig mange mennesker det) bedt om å evakuere fra hjemmene sine. Mange er døde allerede. 20 akkurat der. Englands gater har hatt en god porsjon flom. Ved Svartehavet, nærmere bestemt Krasnodar døde 170 russere. I USA har over 40 mennesker strøket med i hetebølge. Om man drukner eller svetter ihjel går det ut på ett. Livet er ugjenkallelig slutt enten det skyldes det ene eller andre været.
Nei, hun skal ikke klage. Hun er trygg og langt fra hakkekyllingenes ingenmannsland. Man skal velge sitt fødested med omhu! Statistisk sett har hun hatt enorm flaks. Verden er fylt til randen med dårlige odds. Hun har pledd og lange ullstrømper.Sola er varm mot ansiktet når den viser seg. Det handler bare om å komme seg ut i strålene. Finnes ikke dårlig vær, og så videre. Ja da, og dessuten: Dyna har vært varm, og vifta virker. Hun har tak over hodet, og mat på bordet, familie og gode venner. Er man etninsk norsk er virkeligheten som aller oftest slik.
Ikke alle i Norge ruller i pengebingene, men de basale behovene er dekket.
Samfunnssikkerhet når helsa har pekt nese til henne, og det er hun dypt takknemlig for. Hun vet hun kan takke gode politiske krefter som sloss fram velferdsstaten gjennom mange tiår.
Måtte det fortsette, og måtte de ikke komme til makta de som vil bryte ned.
Erna eller Siv går ut på ett om de samarbeider. Ingen vanskeligheter med å forestille seg et hardere samfunn for dem som sitter nederst. Værre boligmarked!
Værre arbeidsmarked! Større klasseskiller og mer rasisme.
Ugg! Ugg! Ugg!.
Hun har tungt for å forstå at menneskene rundtomkring ikke ser hva slags ideer de bærer til torgs. Eller er det slik at når man når en viss økonomisk stilling i verden så tar egoismen og sjølgodheten automatisk over? Kan man sette likhetstegn mellom god råd og utestengning av alle annerledes stilte?
Gir høyrentekonto rett til å toe sine hender, sukke det er sørgelig stakkars dem mens man kikker en annen veg? Er Norge virkelig blitt så banalt usolidarisk? Så hjerterått selvgodt...
Eller har det alltid vært sånn?
Når hun tenker etter er det jo ikke så lenge siden en million måtte vandre herfra på grunn av fattigdommen. Det var ikke annet enn blodslit og sultedøden for dem her.
Så da reiste de seg og gikk for å beholde livet.
(Akkurat som de millionene som er på vandring akkurat nå om dagen.)
Gjorde det eneste de kunne for å skaffe seg ei bedre framtid.
Fint for dem at Amerika fantes, og tok imot.
Mulighetenes land, som Norge nok kan synes for noen nå.
Selvsagt skjønner hun at det ikke er plass til hele verdens fattige her, men det er da heller ikke realitetene. Bare skremselspropaganda fra de som er så redde for at rikdommen skal bli tatt fra dem, eller at menneskene skal blande gener. For henne er slikt fullstendig galehustenkning.
Noen kommer hit, men langt fra alle!
Slagordene fra nynazister og deres like er bare propaganda.
Ikke at hun er så edel i alle sammenhenger, det er ikke det. Men en gang for lenge siden, da hun gikk på folkehøgskole i Norge fikk hun den overbevisningen at man som menneske alltid er moralsk forpliktet til å stille seg på de svakes side. En verdi som for henne fortsatt er gyldig til tusen. Hun kan ikke se noen sammenheng hvor det ikke skulle gjelde.
Den er heldig som sitter i sitt varme hjem og kan fundere over kaffekoppen. Slippe et liv i flyktningeleir, teltleir eller annen leir. Plassert langt uti hakkekyllingenes ingenmannsland fordi man tilhører romfolket, eller er jøde, eller muslim, eller homofil eller fattig...

Synnøve Sætrum