Vårstemning 16. april 11...
Foto: Synnøve Sætrum
Nitimen på radio. Ikke noe tsunmivarsel eller jordskjelv her i ytre Setesdal lørdag morgen. Det er langt til Tushka i Oklahoma. Ingen tornadoer som raser gjennom landskapet og dreper mennesker her i bakken. Her finnes ikke spor av ei eneste klasebombe.
Nabolaget står som det gjorde da vi kantet i går kveld.
Transittmottaket i Hønefoss er langt unna. Ingen slosskamper her heldigvis.
Tripoli også, men jeg lurer på hvordan de sivile på bakken har det der.
I det hele tatt lurer jeg på hvordan det er i Libya nå.
Det er blitt så underlig stille om den krigen.
Blåskjell hadde jeg ikke tenkt å spise blåskjell i påsken, og da gjør det ikke noe med grunnstøtte lasteskip. Eller når jeg tenker meg om, så gjør det jo det.
Havbunnen merker skiten helt uavhengig av mi blåskjellslafsing.
Det er det som er saken, ikke sant?
Det er alltid noe å være takknemlig for.
Akkurat når det gjelder det er det bare fantasi og øvelse som setter stengsler eller begrensninger.
For eksempel er jeg så heldig at jeg ikke har kaffeallergi,og det er bra for jeg har ellers allergier nok.
Ikke er jeg barføtt og gravid. Skoeier er jeg og formert kloden har jeg...
Ørkensola holder ikke på å drepe meg 5 kilometer fra neste oase, ei heller ligger jeg i snøhule og venter på hjelpa. Ingen plager meg når jeg står opp. Her i gården finnes bare muntre god- morgen- sms, mens jeg ordner morgentoalettet. Jeg kan høre så mye radio jeg vil, særlig P1 til å begynne med. Ingen debatterer med meg om det, og fjernkontrollen er min og bare min. Når jeg kikker ut av vinduet ser jeg det grønnes på trærne. Vårsol og jeg sitter i kroken med kaffekopp og aviser. Blir siste runde med den lokale på ei stund. Måtte bare ta litt pause. Det blir for mye reklame på alt mulig jeg slett ikke har bruk for. Jeg undrer meg ofte over hvor mye det går an å kjøpe, hva man tydeligvis "må" ha, og hvor det hele skal ende. Hvor mange butikker kan man strengt tatt bygge til en middels liten storby i Norge? Eller handler det snarere om hvor mye folk har råd til å kaste ubrukt? Tenker særlig på..., nei egentlig teker jeg ikke på noe bestemt. Det der ser ut til å gjelde det meste. Pausebestemmelsen står ved lag. Brorparten av det norske folk lever utmerkede liv uten Fædrelandsvennen i postkassa, så hvorfor ikke også jeg? Forresten så ville jeg ikke lest Marylin eller Liz' private korrespondanse om jeg kunne heller. Hvorfor i all verden skulle man det egentlig?
G-20 landene er blitt enige om å varsle økonomisk sludder og slendrian før det blir krise, sier de. Varslingssystem skal sørge for det. Vel, vel den som lever får se.
Kan man egentlig kontrollere den markedsøkonomien?
Hvor mye makt kan man ha over noe som helst?
Fint lite når alt kommer til alt.
Men, man kan sette seg på trappa, nyte vårsola og ta et raskt overblikk over dagens lille hagevirke.
Alltid noe å være takknemlig for.
Synnøve Sætrum
