Når gode råd er gode råd...

 

Foto: Synnøve Sætrum

 

 

Jo, det hender jeg går over bloggen etter vann.

Både over og under.

Særlig når gode råd er gode råd...

Her sitter jeg i senga i Chiang Mai og humrer.

Ja, hvem er det egentlig som kan hevde at stringtruser ikke varmer?

Webtussa (http://webtussa.blogspot.com/2013/02/hvem-sa-at-stringtruser-ikke-varmer.html)
 bedriver framskreden kreativ vinterisolering i det høga nord.

Jeg lurer på om det er det som skal til hos meg også, for å få strømregninga ned?

Noen gamle "stringer" finner jeg sikkert om jeg roter godt i boden...

Så kaldt det er hos meg er det lenge siden denslags gikk av vintermoten.

Eneste som nytter for å holde urinveisinfeksjonene fra livet er typen godt trukket opp under armene.

Sexy er det ikke, men bekledningen skal jo av,åkke som, hvis det er snakk om denslags luxus...
Siden jeg ikke er overstrømmet med luxus er det ittno problem.
Køen på døra er så liten at ringapparatet som tok kvelden for tre år siden fortsatt står der ufiksa...
Jeg er rimelig sikker på ikke å ha unngått køer med tungt bærende blomsterbud heller. 

 

 Ikke så lenge til jeg skal møte vinteren, så det der kan være egnet fintenkning på flyet heim. Jeg mener, man skal jo holde flyskrekken unna. Kreativiteten lenge leve i den sammenhengen.

 Men, nå var altså ikke denne vinterisoleringen min ide. Kunne bare ikke la være en kommentar.

 

Sjøl har jeg hatt gjennomtrekk lenger enn jeg liker.
Uavhengig av bekledningen. Som før nevnt har jeg fått i meg noe som slett ikke var bra.
Så i går var jeg etter diverse utprøving av kjerring- og andre gode råd helt opprådd og dro til det dyreste sykehuset og fant en doktor som kunne såpass engelsk at jeg følte meg litt trygg.
Fikk medusin, og det later til den virker.

Den til invortes bruk.

En salve til utvortes bruk fikk jeg også.

Rene skjære syreangrepet!

Ble til veskende sår det som bare var noe rødflammet uten kløe.

Jeg gnikka av fortere enn fanden gikk og la seg, og tok til aloe vera-en.

 

I dag har jeg vært og vist elendigheta på apoteket.

Jo da, sykehussprit til rensning og en av østens beroligende naturmedisiner fra eucalyptus.

Smør på så mye du vil sa hun, og garanterte at det ikke kom til å gjøre tilstandene værre.

Det hender jeg digger apoteket her nede.
Når gode råd er gode råd.

 Hun hadde sett det før farmasøyten.
Hva f..., tenkte jeg. 

Siden har jeg lest på internett om salven fra doktoren, og jo da...

Det skulle smøres på så tynt at man ikke så det, og med redskap.

Svineriet inneholdt saker og ting i som jeg slett ikke er sikker på man får på resept en gang heime.

Jeg skal nå ta med navnet og konferere med doktoren, og ellers håpe naturmedisinen gjør sitt.

 Fint mageskinnet fortsatt er der, og at fingrene henger på.
Tror det der var hakket værre enn superlim Berit!

Bye bye til det der. Jeg foretrekker naturmedisinen.

Og ellers er jeg pent sagt lei av å være svak både foran og bak!

 

Ok, det beveger seg sakte riktige veien invortes, jeg er bare ganske så lei.

Ha god fredag!

 

Synnøve Sætrum