18 januar 2011

"Måtte det være en overgang", sa grisen da han ble flådd.

Å være eller ikke være... Foto: Synnøve Sætrum

"Alt er en overgang",
sa grisen da han ble flådd, eller
nei forresten det var reven.
Men, samme det.
Alt er en overgang og noe er overgangsalder tenker jeg her jeg sitter og svetter under den iskalde på huden, og nesten gruer meg til neste runde under det klamme teppet.
 For noen andre runder blir det ikke for ei isjomfru i den andre puberteten. Er det noen som kjenner seg igjen tro?
Nei, det er bagateller og ikke det jeg er opptatt av her jeg sitter foran tastaturet. Den som kjenner det jeg kjenner vet at hun er her.
Alternativet er for dårlig.

Det er sol over tretoppene for første dag på all den tid. Mørketida er ikke ferdig her i dumpa, men det lover bra. Vi har fått en god time dagslys ekstra også. Jeg ser det, og kjenner det. Tenker glad på at om to måneder da, da er min verden badet i lys på denne tida. Den som lever får oppleve,
og jeg satser på å henge på veldig veldig veldig lenge ennå.
Vel.Om vi ikke er rammet av værste ekstremregnet i verden akkurat, så har det jammen vært vått siste uka, og skøyteisen glitrer i solskinnet. Det ene broddestrikket røk, så jeg må avgårde og finne meg et nytt. Trenger lårhalsen(e) for å stå på beina.
Kroppen sånn noenlunde i water er alltid en forutsetning.
Ikke sant?

Gradestokken viser -2, og radioen melder at Maria Amelie er satt fri. Måtte de sette fri alle andre som er i den situasjonen som henne. Begynne en praksis med utstrakt bruk av Humantiærparagrafen.
For det er mange, som har det som henne, har jeg forstått av siste dagers debatter. Ikke vet jeg hva som egentlig fikk regjeringa til å snu i denne saken, men jeg likte Anne Holt i går på NRK1 i diskusjon med Frp-formannen (som forøvrig er dame men bruker den tittelen...det sier sitt bare det men er en annen diskusjon jeg ikke skal gi meg inn på her og nå).
Som jeg oppfattet henne hadde hun flere vesentlige poenger i forhold til hva denne saken, og alle de lignende handler om.
Loven rommer lov for bruk av skjønn. Den har det som blir kalt "Humanitærparagrafen". Og, det er der sånne enkle sjeler som meg tenker det ligger. Humanisme. Opptre humant, eller medmenneskelig.
Bruke skjønn, og det nettopp fordi disse sakene alltid handler om enkeltmennesker. Disse rammes som kjent av enkeltvedtakene som fattes direkte om dem, og deres skjebne. Det nytter ikke å sitte veive med penna en halvtimes tid en ettermiddag og avgjøre et menneskes liv med lett hånd, fordi det står i Utlendingeloven at... osv. osv. osv... Tydelig for meg er det at "Humanitærparagrafen" ikke blir mye benyttet i "verdens rikeste og beste land". 
Kan ikke byråkrater og politikere se annet enn paragrafer og rigid prasis? Har de glemt hvor de kommer fra der de dingler på taburettene sine? Jeg undrer meg jeg, og kommer nok til å fortsette med det, men overraska er jeg ikke.
Det er veldig mange tiår siden jeg innbilte meg at makta er snill.
 Humanitærparagrafen. Ordet sier det handler om mennesker og at man må te seg på menneskelig mot alle mennesker. Jeg er fullstendig klar over at det neppe er det skrevne innholdet, men det er de tankene jeg som menneske får. For det er det jeg er. Akkurat som de som blir rammet av manglende bruk av lovbestemmelsen.
Aldri glemme det, sier jeg ennå en gang.
Det er jammen på tide at hele vellet av slike saker kommer opp.
 Det er mange av dem, og det handler om våre medmennesker.
Alltid ha for øyet og sitt indre at det er enkeltmennesker, som meg og andre dette handler om.
Mennesker og ikke byråkratske vendinger.
Jeg er vel noe i retning veldig rød sosialdemokrat tenker jeg. Partiløs dog, men ikke papirløs, siden jeg er født i et av "verdens beste og rikeste land". Jeg bor her, og blir ikke kastet ut.
Jeg er ikke teknokrat eller byråkrat. Det handler om mennesker.
 Dette byråkratiserte maktspråket som blant annet statsminister Jens Stoltenberg og hans medspillere har oppvist i denne saken skurrer i ørene på vanlige dødelig i "verdens beste og rikeste land å bo i".
Men, misforstå meg rett, jeg sier det igjen:
Det betyr ikke at jeg har sluttet meg til Frp-Siv's innvandrerfiendtlige tankegang. Hun så mørkt på at " hele vellet av saker" skulle komme opp i gårsdagens debatt...
For meg er det nærligende å slutte at formann S ikke har tilegnet seg samme humanistiske tankegangen som Anne Holt, eller mange av oss andre som har vært engasjert disse dagene.
Så vidt jeg kan tolke både henne og andre lignende mørkeblåbrune partiers standpunkter hva flyktninger og innvandrere angår, er det ikke snakk om å slippe noen som helst til i livbåten. For meg framstår hun og resten av "gjengen" noe søkt. Hver gang det er noe som i taes opp i mediene er de der og er for eller i mot akkurat som det passer dem. Oportunisme heter det, eller å snu kappa etter vinden. Hadde opinionen vært for å slenge ut skjeggete menner og annet mistenker jeg dem for å hadde vært i mot. Samme hva det gjelder egentlig.
Det handler om å forfekte erkeokonservative mørkeblåbrune holdninger og verdier forkledt som noe som "angår folk flest".
Jeg er ikke folk flest slik FRP definerer dem.
Jeg spør meg stadig når venstresidesaker ble FRP's... ?
Tenk etter sjøl.
Jeg nevner ikke i fleng...selv om det er... dessverre...fleng!
"Måtte det være en overgang", sa grisen da han ble flådd.

Ha en god dag, og pass lårhalsene.

Synnøve Sætrum

HOLD SINNET DITT MJUKT

Nesten vår. Foto: Synnøve Sætrum


Hold sinnet ditt mjukt,
sier en stemme i vinden.
La det ikk...e stivne
av år og alder.


Smør det med dagenes gule soltalg,
dynk det med dogg fra en blomsterkalk,
garv det i motgangs bitre saltlake.

Hold sinnet ditt várt og villig
som greina i brisen:
en hvileplass for fugler
med vingen blå av himmelduft.

(Hans Børli)