17 august 2011

My little country...Mitt lille land



http://www.youtube.com/watch?v=0_9BTHcpssM&NR=1


My little country
A little place, a handful of peace
thrown out among mountain plateau and fjords

My little country
Where high mountains are planted
among houses, people and words
Where silence and dreams grow
Like an echo in barren earth

My little country
Where the sea pats mild and soft
like it’s caressing from coast to coast
My little country
Where stars glide by
and becomes landscapes when it gets lighter
while the night stands there – bleak and silent

My little country
A little place, a handful of peace
thrown out among mountain plateau and fjords

My little country
Where high mountains are planted
among houses, people and words
Where silence and dreams grow
Like an echo in barren earth

(Music/lyrics: Ole Paus)



Så kikker jeg igjen på videoen og hører på Maria Mena's skjelvende skjøre stemme.
Klumpen vokser i halsen, og jeg ser på bildene fra dagen etter terroren.
Tenker på alt som gjorde meg stolt av det lille landet mitt der rett i grusomhetenes kjølvann.
Samhold og respekt.
En liten tanke går til håpet for framtida i de dagene.
Særlig den biten som handler om et rausere samfunn.
Et samfunn som ikke står stinn av fordommer og båsplassering av mennesker.
Et Norge der et menneske er et menneske er et menneske.
Uten kollektiv arroganse rettet mot seg om det kommer fra et annet land, har et annet livssyn enn majoriteten, eller har en fysisk eller psykisk diagnose som gjør det ute av stand til å delta i vanlig yrkesliv. Eller rett og slett bare er enslig, enslig mor, eller en ganske alminnelig alderspensjonist.

Sånn var det, mens det var stille.
Før valgkampen satte i gang.
Bare så det er sagt først, det er fint det er valgkamp.
Det må det være om demokratiet skal ha noen reell betydning i menneskenes liv.
Så det så, mens jeg tenker og kjenner akkurat her og nå:
Faen tenker jeg, faen faen faen.
Det kan mistenkes at man ikke er seriøs om man banner.
Alle ordene om uttrykksformen renner inn.
Men, det er det jeg tenker, med innbitt sinne og frustrasjon:
Faen, faen, faen!

Mitt lille land...
Heller ikke her er reaksjonære krefter og historikk en teoretisk størrelse.
Det er bare å ta en kikk i historiebøkene for å orientere seg om virkeligheten.
Kvinner fikk for eksempel først stemmerett i 1913.
Før den tid var vi 'bare' kvinner og ikke i stand til å tenke selv.
Langt mindre ta avgjørelser etter eget hode tenkte man(n).
Homofili var lenge kriminalisert sett på som en kurerbar sykdom.
Urbefolkningen vår ble systematisk utsatt for diskriminering (assimilering).
Det er ikke lenge siden kvinnelige prester var mer enn meget omstridte.
Fortsatt er uføre bare late og
Nå er det muslimenes tur.
Vanviddet fortsetter, men det gjør også kampen mot fordommer.
Det er bare å fortsette så lenge man har pust i seg.
Protestere mot uvitenheten.
Taushet hjelper ikke.
Før eller siden må strutsen ha luft,
for å oppdage at alt er akkurat som det var før den kjørte hodet i bakken...
Så det er bare å skrive og snakke så blekket spruter.

Mennesker har begrensede evner til å forholde seg til kompleksitet sier forskningen.
Men, fratar det folk fra å bruke den hjernen de fikk utlevert?
Skal man bruke denslags 'sannheter' til å slutte bruke hodet helt og fullstendig?
Røed i FRP vil drive med avprogrammering av muslimer.
Behandle slike troende på psykiatrisk. 
Så sier nyhetene. Noen som er overgitt egentlig?
Det er jo som det pleier.
Kjent sus i 'fremskrittsserken'...
Det er nesten utrolig at man skal måtte høre på slikt i et flerkullturelt samfunn.
Grøsset fra nazismen i mellomkrigstida bare kommer.
Det er jo akkurat det samme de driver med.
Lager fiendebilder og syndebukker, stigmatiserer og skaper avstand.
Alt for å sanke stemmer hos dem som rører i det samme grumset.
Vi har det jo så godt her i landet, så for meg er det ubegripelig hva vi skal med konstruerte fiendebilder. Jeg fatter det egentlig ikke.
Er det for at de rikeste og grådige skal få karra til seg enda mer?
På den andre siden er det jo riktig flott at det mer og mer kommer fram hva det partiet står for.
Jeg hører undersøkelsen sier to av tre FRP-ere mener Hagen's utspill siste dagene er helt greit.
Greit å si at nesten alle terrorister er muslimer.
Men, ingen referanser til tall eller grunnlaget for påstandene.
Bare slå på stortromma.
Stigmatiser. Stigmatiser. Stigmatiser. 
Propagander. Propagander. Propagander.
Demonstrasjonen av frykt for annerledes tenkende er soleklar.
Det er liksom bare å måke på. Skape de avstandene som skapes kan. Splitt og hersk er det noe som heter, og akkurat det renner meg rett i hu når jeg hører og leser alle disse 'argumntene'.
Vel, det er høyresidens ytterpunkter kjent for å gjøre til alle tider, og Fremskrittspartiet med Carl I og Siv i spissen har holdt på i flere tiår. Det er bare så underlig at folk 'kjøper'det der.
Komplett ubegripelig.
Hvor kommer all denne fremmedfrykten fra?
Denne uviljen til å betrakte medmennesker som medmennesker uavhengig av hvilket livssyn de har. Hvorfor fokusere så intenst på ulikheter når likhetene mellom mennesker er så mange?
Hvor kommer all denne kronegoismen og sjølgodheten fra?
Hvor kommer all denne ekstremproteksjonismen fra?
Hvor kommer all denne umenneskeligheten fra?
For kan man kalle det noe annet?

I dag skal jeg til byen og forhåndsstemme, noe jeg heldigvis har lov til, selv om jeg er uførepensjonist.
For dama reiser snart, og bare Dr. Kings ord tar hun med seg...
- I have seen the Promised Land....

;-)

Synnøve Sætrum