(Liz og Wendy etter turen. Foto: Synnøve Sætrum)
Jeg mikser formiddagsdrikk av mango, jordbær og presset appelsin. Jeg dristet meg til å hive oppi en kiwi også, selv om jeg er blitt fortalt det er en vanskelig frukt i hurtigmikseren. Ser hvorfor. Den tar ikke steinene, men den setter god smak. En liten skvett fløte, og søtningsmiddel ble prikken over i-en. Jeg anbefaler trygt, og nøt den ei god stund. Det er i sånne stunder refleksjoner blir til. Vi sov nesten til halv elleve i dag, hundene og jeg. Helt naturlig når siste turen i går var halv ett. Med andre ord nesten rangel både for meg og dem. Vel, rangel og rangel. Jeg hadde bare vært på kino og sett nok en versjon av Robin Hood. Helten fra skogen. En annen vri, og jeg var helt med. Jeg setter pris på et kveldseventyr i ne og ny, og ideen om å ta fra de rike og gi til de fattige har jeg alltid likt. Ikke foreldet på noe vis den, heller tvert i mot. Når jeg i tillegg kunne gå på kino med et menneske som befinner seg sånn noenlunde på samme frekvensen som meg selv er det ingen grunn til å klage. Da jeg ble rykket ut av fiksjonen ti på halv tolv møtte jeg et smil og: ”Den var god”.
Søvnløs blir jeg ikke av sånne kvelder.
Hundene tok morgendansen da jeg våknet, og så var vi ute en liten halvtime. Nå ette på har jeg fintenkt på avisene jeg ikke har lest, og romanene jeg ikke har skrevet.
Jeg har sittet i sola med en hund ved hver fot, og bare vært til. Ikke euforisk, men tilfreds og antakelig lykkelig.Det har jeg tenkt å fortsette med i dag. Etter litt rydding rundt meg, skal de firbeinte og jeg til skogs. Jeg skal høre mer på fuglekoret borti "sumpterrenget" her, og kanskje hundene får ferten av større villt.. Hvem vet. Jeg har hørt rykter om gauper som lusker rund i nærområdet. Etterpå har jeg ei søster med sommersnue å ta litt vare på.
Det handler om å være!
Synnøve Sætrum
