13 mars 2012

LOVEN OM MENNESKERS IBOENDE GODHET


Loven om menneskers iboende godhet.
 Menneskesjelene som nærmer seg hverandre.
Øyeblikket dirrer. 
De blir stående og samle seg, skjelver lett i skyggen.
Kjenner pulsen og pusten.
Søker med blikket og finner en rygg.
 Tidlig ute.
Spent forventning.
 Gleden er det største, den har hun kjent i mange dager. 
 Ærlige kimer i møtet med denne sjelen.
Finne svar ensomheten tror umulig.
Loven om menneskesjelers iboende godhet. 
 Utstrålingen er var, mild.
Finere enn noen.
Sommer i april. 
Sostrålene skaper speil i grafittien på veggen .
 Ukjent forventning i tospann med vissheten om dette øyeblikket.
 Sjelsettende sekunder der alt blir til.
  The book of love.
Loven om menneskers iboende godhet.

Synnøve Sætrum

8 kommentarer:

  1. You have many english readers. Start whriting english also!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tnank you, maybee somethime somewhere...

      Slett
    2. Jeg kjenner meg mildt stemt. Varm der jeg skal være varm, aldri så lite ydmyk og takknemig for mennesket som ga meg inspsirasjonen til denne teksten.
      Noen ganger skjenker livet gaver en trenger. Inn i ens sfære kommer det noen en bare skulle være der. Ventetida var over!

      Slett
  2. Jammen er du priviligert som har ordet slik i din makt. Det må være en fornøyelse å samtale seriøst med deg. Klem og fortsett skrivinga fra en som leser YTRINGSSTEDET

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk skal du ha, hvem det nå er som befinner seg bak den hilsenen. Hyggelig er den likevel.
      Positivt og inspirerende!

      Slett
  3. Jeg synes bare denne teksten om dette nydelige møtet mellom to mennesker, som kanskje til og med kommer til å elske hverandre alltid er så betagende. Den gir noe som de andre tekstene dine ikke har, selv om de er veldig gode mange av dem også.
    Denne er bare så utrolig sterk !

    SvarSlett
  4. Jeg liker også så godt denne teksten om dette møtet, og jeg tenker det der må du ha opplevd selv, eller i det minste sett for det som en meget god iakttaker. Inni meg ser jeg bilder av min elskede, og alle elskende. Det avgjørende øyeblikket når man bare vet, og det ikke finnes noen veg tilbake. Vi snakker så lite om kjærligheten i vår travle materielle verden. Dumt det, for egentlig er det jo kjærligheten og bare den som er grunne til å stå opp om morgenen og grunnen til å glede seg til neste dag når man legger seg om kvelden.
    Jeg vet ikke hvordan du har det i ditt privatliv med den saken, men får en fornemmelse av at du er singel. Det kan jeg ikke begripe, så god du er og så vakker kvinne. Du ser jo jaggu meg et tiår yngre ut enn det du faktisk er.
    Utrolig egentlig med fysiske skavanker og alt det der. Men, det er vel all skjønnheten på innsiden som kommer ut utenpå. Stå på,og ikke slutt med skrivingen Synnøve. Verden fortjener stemmen din, og du fortjener anerkjennelse langt utover denne bloggen. Gjør noe mer utav det!

    SvarSlett