12 desember 2010

Platon og tanker og venner og Gandhi og terrorister...


Platon


Alder ja... En relativ størrelse om man er frisk.
Ikke fullt så relativ når det motsatte er tilfelle.
Da jeg var diagnoseløs syntes jeg det hørte søkt ut at det skulle til for å få videre perspektiver på livet.
Men,
jeg har bare måttet bite det i meg og kommet til at de har rett alle de som sa det før meg.
Ikke noe nytt er ytret fra mitt nebb i så måte.
Perspektivet på dagen i dag er blitt dypere,
 og livet er paradoksalt nok blitt bedre.
Det er sånn det er.
Nok å bare være.
De gamle grekerne visste også det.
Det er ingen hemmelighet at det kom mye god tenkning fra den kanten av verden.
Salige Platon som vandret omkring fra 427-348 f. Kr. skal ha sagt:
"Sygdom er ingen hindring; tværtimod, den gør mennesket til tænker".
Man trenger ikke være så veldig filosofisk eller belest for å begripe dybden i den tanken.
Den er god å holde på.
Gjøre dypere om man kan.
Det gjør ikke vondt å tenke.
Det gjør som aller oftest bare godt.
Krølle det til kan man.
Tumle kan man.
Rote seg vekk kan man.
Glede seg over den frie tanken kan man.
Alltid.
Balansen skal man likevel vokte seg for ikke å glemme.
Ikke trekke det der med sykdommens betydning like langt som enkelte;
"Så skal jeg vel slippe å snufse, sa kjerringa, hun skar av seg nesen"...

Det er mye å være takknemlig for.
Bare å være.
Bo i et land hvor det er fred.
Ingen umiddelbare trussler om krig.
Ingen selvmordsbombere rundt vårt bord i kveld, bare gode venner, litt latter og ganske mye god mat. Kjennskap gir vennskap, og vice versa.
Venner er av de aller viktigste konstantene i et liv.
Inkludere.
Samtale.
Snakke.
Leve sammen.

Det er ille at terroristene slår til i nabolandet, men samtidig er det vel å være noe naiv om man tror at det ikke kan skje her også. Misforstå meg rett, jeg håper ikke at det hender.
Dog er vi vel kanskje noget naive her på berget, eller for sjøltilfredse?
Verden er internasjonal, og for noen er det tydelig at målet helliger middelet.
Helt uakseptabel logikk for min del.
Ulogikk, spør du meg.
Ok, det var det ikke noen som gjorde, men jeg ytrer meg likevel.
Jo, det er viktig med ytringsfrihet.
Jo, det er viktig med demokrati.
Jo, det er viktig med ikkevold.
Jo, det er viktig å snakke disse folkene som terroriserer verden midt i mot.
Jo, det er viktig med menneskerettigheter.
Jo, det er viktig med frihet.
Uinnskrenket frihet, uten å tråkke andre ned og gjøre dem vondt.
Jo, det er viktig med åndsfrihet.
Jo, det er uhyre viktig med ikkevold. 
Ikkevold er det mange store tenkere som har framholdt. Gandhi for eksempel.
Vi andre får bare plukke slagordene til oss, og følge dem.
Tenke, og handle deretter!
Ikkevold!
Ikkevold!
Ikkevold!

Dialog!
Dialog!
Dialog!


Fred og ikkevold ja, en relativ sak om det er krig.
Men:

Et eneste liv er det alle har utlevert.
Ikke mer, ikke mindre og det vi alltid har til felles om vi er her eller der.
Mener ditt eller datt.
Jo da, det er vanskelig, men det er ikke umulig.
Ingenting er umulig.



Synnøve Sætrum



6 kommentarer:

  1. I dag har Yringsstedets statistikk registrert 17 oppslag på denne lille snutten som jeg selvsagt hadde glemt jeg har skrevet. Men, når jeg leser innholdet er jeg helt med på tankene. Det er min ytring, og mitt tankegods også denne dagen. Ingen tvil om det.
    Og, så må jeg bare ydmykt takke for leseinteressen denne marsdagen 2011.

    SvarSlett
  2. Jeg tipper den stadig blir lest denne "snutten" for den er bare god..

    SvarSlett
  3. Takk skal du ha for det anonym... :-)

    SvarSlett
  4. Ikke et eneste problem med å skjønne hvorfor denne teksten er mye lest.

    SvarSlett
    Svar
    1. Synes det er hyggelig at den fortsatt leses mye. Dessuten fint å ha skrevet om og vært opptatt av dialog og ikke-vold lenge før bomben smalt og skuddene smalt her i landet!

      Slett
  5. Fortsett å skrive Synnøve. Du er skikkelig god!

    SvarSlett