10 oktober 2011

FRU SINGLESENS SISTE KONTAKTANNONSE:


Fru Singlesen har et liv å leve,
 til og med et liv hun lever godt.
 Det skal hun ha.
Masse å gi har hun også.
Ei krukke å øse av.
Det vet hun selv, og så sier de nå det de som er glad i henne.
 Singel ja, men ikke ensom og forlatt i verden.
     Den der manglende tosomhetkjærligheten da?
Det lille spørmålet våkner til liv innimellom...
 Slikt kommer som kjent ikke inn med kroken på fiskestanga, eller duknakkede køer av blomsterbud på døra hennes. Slikt forekommer nesten ikke i film engang.
 Ikke f... og det vet hun.
Så hun har gjort nok et framstøt på en av de mange sidene på internettet.
Ei av dem som farer med garantier for den seriøse kjærligheten.
Slikt skulle vel gi vei i vellinga. 
Akk, den frie konkurransen får så mange slags utslag, sier realismen...  
Fru Singlesen vurderer et krav.
Etter to måneder's annonsering er det fortsatt ingen spiselige svar.
 Kan det ha noe med ordlyden å gjøre?  

"Finnes det noen som er moden for å rulle i gresset,
 leve og være raus nok til å begripe at dette ikke varer?
At å våkne om morgenen uten nevneverdig vondt noe sted er en gave som taes i mot med mange slags takk.... Fantasien er det eneste som setter grenser her...
 Du behøver selvsagt ikke være filmstjerne eller multimillonær, bare ha levd litt og forstått en liten smule av akkurat det... Jeg er ikke kravstor sånn sett, bare realistisk nok til å forstå at fyll og gammel dritt er tilbakelagte livsdager. Det er fint om du har hjernen mellom ørene og noe utviklede sosiale antenner. Liker meg, og liker menneskene rundt meg. 
Du  mangler bare det ene spesielle som er meg.

 Denne dama tenker fortsette å leve selv om det ikke tukles med silikon eller botox i kroppen.
I ytterste nødsfall kan overflødig skinn fjernes fra øyelokkene så trafikksikkerheten opprettholdes, men der går grensen, etter konsultasjon med fastlegen.
Egentlig synes alderen som et vakkert pledd som brees over kroppene etter mange års liv under solen. Alternativet kjenner vi jo, så hvorfor ikke ta det som det er?
Må man være ung og fra andre himmelstrøk for å ha noen verdi som kvinnemenneske? 
(Nå skal jeg ikke gi meg inn på noen debatter om kvinnesynet til den enkelte... men du som svarer meg skjønner hva jeg mener... ) 
Kort sagt:
Kunne du tenke deg å være med på reisa, rulle i gresset, sitte ved et maleri eller en peis, holde meg i handa og bare ha det godt med å være?"

Så lyder Fru Singlesens ord.
Kontaktannonsen skal stå der i hele tre måneder.
Finnes det virkelige mennesker på internettet, eller er fiksjonene i ferd med å overta helt?
Hun har bestemt seg.
 Det er hennes siste kontaktannonse.
Internettet går ingen steder, men det gjør hun.
Hva går den ikke glipp av som ikke vil være med, tenker hun.
Det var det der med livet hun har å leve.
Ikke på liksom nei. Livet på livets premisser ja.



Synnøve Sætrum