03 april 2016

3.april 2016

(Noen som vet hvem som har laget dette, så fortell meg det gjerne. Har lastet ned fra nettet.)

Befinner meg i sofakroken, under lyset og vendt mot den åpne døra. Tenker på livet, døden og kjærligheten som alt fortoner seg i min verden denne dagen. 
"If you go away" lyder like mektig som alle ganger fra radioen min.
Noen kunstneriske uttrykk følger med hele livet, og blir en del av det. 
 Rik jeg som har noen jeg er redd for å miste,

Den ungarske forfatteren Imre Kertesz døde i uka som gikk. Så har jeg lyttet til et gammelt radioprogram fra da han fikk nobelprisen i litteratur, og blitt inspirert til å ta en av bøkene hans  ut av hylla igjen. Ikke "Uten skjebne", men "Fisasko". Jeg er halvvegs i historien om den gamle mannen. Anbefaler veldig !

Det tikker inn noen sms på min Iphone s6 plus.
 Litt av en maskin, jeg drømmer om et nettbrett med tastatur. 
Til dess går det fint med min heller hanglende Toshiba. Vet det er et tidsspørsmål før det endelige sammenbrudd er et faktum, men ordene setter seg fortsatt på denne bloggveggen.

  Når jeg er ferdig med skrivingen skal jeg gå den lille runden langs havet. 
Kose meg og kikke på regnet som strømmer. Så tar jeg en buss og rekker et møte. 
Regnsøndager er til for radio og lesning. Det har jeg bedrevet hele denne dagen. 
Nyhetene er ikke særlig lystige, så jeg er glad for å slippe bildene. 
 Synet er en mektig sans.

Hagearbeid er ikke mulig når marka er så våt. 
Vinteren gjør det den kan for å holde på sitt disse dagene, men jeg både ser og vet den kommer til å tape. Snøklokker og påskeliljer gror utenfor vinduet. Jeg har sett hestehov i veikanten. 
Krokus like så. På fjesboka kappes amatørfotografene om blomsterbilder. 
Så jo det går rette vegen ; - "You can never hold back spring"

Det blir ikke storstreik i industrien. Sikkert bra på sitt vis, for alle involverte parter. Likevel skjønner jeg at lønnsveksten dette året ble svært lav. Som jeg oppfatter det er det kun de aller rikeste som blir rikere dette året. Alle andre må stramme livreima, og særlig de som har minst.

Så er det er vel fåfengt med  håp om at politikken som føres kan skiftes til noe varmere og mindre menneskefiendtlig. Finansministeren er igjen ute og sier at alle andre enn hun lyver og i kjent stil framstiller hun seg selv som et offer for politikere på venstresida. Vel, jeg tror ikke på henne. 
Det er mer og mindre hakk i den der plata. Hun høster slik hun stadig sår...

Noe annet opptar tanken akkurat nå:
En gang stopper kanskje terrorismen også, og for å legge til en drøm ser jeg for meg at fattigdommen på jorda er borte. Jeg ser for meg tider hvor vanlige mennesker våkner, reiser seg og sier nok er mer enn nok! Vanlige mennesker har endret verden før. Visste du det ikke? Les historie!
Når vinteren er på hell våkner drømmene, ikke sant?

Når det blir kveld får jeg besøk. 
Jeg gleder meg.



Synnøve Sætrum