05 februar 2013

Det er derfor man sover siesta !

Foto: Synnøve Sætrum
 
 
Ytringsstedet's redaktør er på reise som kjent.
Hun koser seg under solen. 
Føler seg som en ungdom her hun ligger og koser seg luftkondisjoneringen.
Siesta i Chiang Mai. Ettermiddagen tirsdag 5. februar 2013.
To og en halv time gåing er tilbakelagt. Reflexologi i en time.
Så drømte jeg om en liten time ved bassenget.
Men, nei mens jeg gikk heimorver kom jeg på helt andre tanker. Så meg selv i horisontalen. Kroppen varslet hodet om at den var både varm og trøtt.
 I dag er her ekstremt varmt til å være nord i Thailand, enda jeg frøys på balkongen tidlig i morrest. De mørke skyene henger som en vegg langt borte i det fjerne over fjellene.
Ser ut som det hele ender med et kraftig smell eller femti i løpet av kvelden.
Til dess skal jeg nå ha en time blund på øyet.
Man må visst forholde seg til været enten det er varmt eller kaldt.
 
Det gode liv som uførepensjonist (ei stakket stund på jorda). 
Slikt kommer ikke rekende på ei bambusflåte eller elefantryggen. 
I det gamle jungelordet heter det nemlig: 
Skal man holde seg ung til sinn er det etter sigende viktig at hjernen ikke får greie på hvor gammel kroppen er. Nå har det seg slik at den kroppen redaktøren skriver om har slått riktig krøll på seg i det siste. Tarmkrøll (ikke slyng)... Som er over nå, og jeg håper immunitet mot diverse jeg måtte komme borti resten av turen er oppnådd med en tre ukers dotrening... Hmmm... Jeg kan det nå !
Ja, noe ekstra  skal man vel vederfares når man er betalt av staten, vil noen straks vende inn, uten at jeg er uenig i det. Jo lenger bort en reiser, jo større er sjangsene for noe ugg.
Tropebakterier, tropevirus, tropeparasitter og tropeamøber skal rett og slett ikke bli en hverdagslig sak. Hvordan skulle det tatt seg ut for et menneske som lever nær Nordpolen?Egentlig?
 
 Det er bare det at man av og til ønsker seg å kunne skru hodet av og sette det på bordet.
Kortslutte varslingene om alt som er galt. Ta fri. Gi blaffen. Slappe av!!!
 La kroppen leve sitt eget liv, ung eller gammel, bokstavelig talt.
 
Det er defor man sover siesta!
 
Synnøve Sætrum
 


NÆRMERE DEG MIN GUD


I'm a fool to want you...

 
 
 
 

Litt takknemlighet på morrakvisten !

 
 
 
Det har vært morgen for meg de siste tre timene nå noen minutter over ti. 
Jeg er takknemlig for å være i Chiang Mai, "rosa i nord". Over meg er et fly på vei opp i marsjhøyde, i retning nord eller "bare" Bangkok for mellomdropp av passasjerer.
 Om litt sitter jeg inni en sånn stålkropp selv, og er på vei hjem til vinteren.
Til dess gjør det ikke noe om jeg er som en asiat og må ta på jakke, fordi det synes kaldt med vind og tjuefem grader. Nordboere blir også akklimatisert i tropene. Tro det eller ei. Jeg anbefaler å prøve!
Heime hadde det vært overlevelsesdress og Iglo!
Med andre ord: Ikke noe i veien med utsynet framover, bakover og akkurat her og nå.
Jeg kjenner meg på det punktet i livet også.
Sånn jeg er blitt med årene som er gått.
 
Fortsatt farer jeg sammen og tenker; Herre min Gud, jeg er blitt femti år.
(Feil, jeg er jammen blitt femtien.)
Det er snart tretti år siden min enbårne ble født.
Alle på min alder er også femti eller mer.
Noen ganger studerer jeg fotografiene av oss alle og undrer meg.
Jeg har så mange fotografier og indre bilder av yngre ansikter og unge tider.
Var det ikke oss nettopp?
 
For et perspektiv.
Jeg har vært så heldig å få leve så lenge at jeg kan tenke det.
(For mange som skulle vært på min alder har vært borte flere tiår.
Ulykker, selvmord, kreft og infarkt.)
 Takk og takk for å få lov til og bare være.
Det tenker jeg på her og nå.
I Danmark og Norge er klokka bare 04:36 ennå.
Der sover alle dere jeg har inderlig kjære her i livet, og så sender jeg noen gode tanker dit.
 
Hurra! Jeg er ennå på reise i Thailand.
Hurra! For øyeblikket føler jeg meg frisk.
Hurra ! Jeg er femtien og nyter livet!
 
Til slutt: God morgen Tyskland!
Statistikken sier meg at Ytringsstedet leses mye mer der enn i Norge.
Hva kommer det av tro?
 
Chiang Mai, 5. februar 2013
Synnøve Sætrum