07 juni 2013

"There is a crack in everything, that's how the light gets in"

 
 
"Nasjonalhymnen " fra høyresida står på repeat, mer enerverende og aggressiv enn noen gang. Erna, Siw og andre kappes om de beste forslagene for "folk flest"... Men, den illusjonen disse skisserer må da snart avsløres. Jeg tenker at mennesker tross alt må kunne se annet enn sin egen navle. Skjønne at sosiale goder og rettigheter ikke er et samfunn gitt fra høyre side i politikken. Høyresida er for de få, ikke de mange. 

 Valkpropagandaen surrer og surrer, mens vi griper etter fjernkontrollene for skifte av kanal.
Et realityshow her, en stem- ut- eller-inn- konkurranse der. 
Hellstrøm rydder opp ! 
 
Som du rer ligger du, sier  "vi"...
(Jo for hvem er egentlig vi? Hvem er egentlig konstruksjonen "folk flest"?).
"De" har jo ikke gjort et arbeidslag på mange år sier "vi", ikke betalt skatt heller.
Spanjolene, italienerne, ungarerne eller grekerne.  Sangen om hvem som gjør den beste lakenstrekken surrer og går...
Ja,  noen som ikke har samme peilingen på lakenstrekket som "oss".
Se på oss, gjør som oss, vær for all del som oss.
Vi er jo verdens navle må vite!
Eller om vi ikke sier det høyt og så direkte, klapper vi oss på de mette magene og snur stumpen til de som ikke har annet enn knokler å stryke. Noen gasser fra overmette mager slippes mot kosmos, før vi selvtilfredse drar teppene over hodet og velter oss over på rygg.

Der blir vi liggende og ruge ettermiddagen og natta gjennom.
Den som er blitt alt for mett og sjølgod mister gangsynet.
Navlebeskuingen blir livsstilen for for mange.
Utenfra sett er valgkampen allerede totalt absurd.
Sutrekoppene på høyresida i nord vil stemme vekk det som ennå er bitte litt hold i for de mange.
Selvsagt for at de få skal få mer er den politiske høyresida villige til å bytte bort det som er kjempet fram for de mange. Det egentlige budskapet drukner i stønn og hikke. Tiggere skal ikke sees, innvandrere ikke høres. Steng dem ute, og det litt brennkvikt. Når huggestabbene tas fram blir det sånn bråk at det som egentlig hender forsvinner i støyen. At man vil rive velferdsstaten, rasere sykelønnsordningen, skjære ned på trygdeordninger og andre goder blir glemt.
Ropet om alle dem  skal vi ikke ha her på berget er så høyt.
 "De andre" blir malurt i  begeret, og den smaker som kjent vondt...
Når tiggere og innvandrerne er vekk, er det fritt fram for å gjøre det samme med flere grupper.
(Om jeg trekker det for langt? Absolutt ikke, man har da sine studier i økonomisk og politisk historie i bunnen for resonnementene, bare sånn at den digresjonen er med.)

Noen holder tiggerkoppene vel langt fram, og det blir for mye for den som har forspist seg.
Ikke betalt skatt, bare latt de svære humlene suse, og da kan de bare ha det så godt.
Se på oss, se til Norge. Der Høyre og FRP klager over hvor fælt vi har det. Hvor mye skattepenger de rike må betale. For vi er jo alle så rike hevder de, og de uttaler seg om bare de kommer til makta skal de nærmest gi alle norske borgere pengebinger å rulle i. Jo, ut med tiggere og andre fattige så skal vi alle se. De kommer nærmest til å gi "folk flest" pengene som innvandrerbudsjettet beslaglegger.
Alt vil bli så mye bedre for alle med disse folkene ved roret. For som det er nå er det riktig ille, også for oss i Norge som greier seg godt, mens Europa sliter.

Mulig jeg er både tungnem og enfoldig, eller bare ganske enkelt ikke skjønner det norske språket mer.
Men, for meg er det sånn skal rettigheter bestå må de hegnes om. Fokus må være på bakken og ikke i skyene. Ser en bare oppover forsvinner fotfestet, og best som det er ligger en der og aner ikke hva som rammet.At det handler om trygde- og pensjonsrettigheter. Det handler om lovfestede rettigheter til minstelønn. Om lov om likestilling mellom kjønnene. Tariffavtaler, om arbeidstidsavtaler  og andre reguleringer. Faktisk betaler vi skatt for at alle skal ha rett til grunnutdanning.
 Dessuten har vi rett til å få gratis helsehjelp når vi blir syke. Får vi infarkt eller noe annet kommer det en ambulanse og henter oss. Ingen spør etter forsikringskortet, eller kjører deg til det dårligste sykehuset fordi du ikke har et. Det er det privatisering handler om. Ja, og så handler det om støtte til våre kunstnere, og annet enn sirkus på våre teater eller i konsertsalene. Den som kan betale får se og oppleve. Den som ikke har kroner skal bli fratatt og så videre...
. Markedsøkonomien tar ingen hensyn. Den gir ikke ved dørene, og snill har den aldri vært. Ok, jeg har sagt det før og sier det igjen og igjen og igjen så lenge det er luft i meg.
 Profittmaksimering er grunnmekanismen. Økonomisk vekst inn i himmelen osv. osv. osv. Den "nasjonalhymen" synges stadig.
 Kikk på hva den såkalte troikaen anbefaler.
"Medisinen" skal hjelpe økonomien.
Ikke menneskene.
Det høyrekreftene ønsker er et godt samfunn for de få rike, og et dårlig for de mange fattige.

Jeg begriper ikke denne historieløsheten.
Hvor kommer den fra, og hvor vil den føre oss.
Det tenker jeg på her jeg sitter i det kriserammede Hellas.
Ei krise skapt av spekulanter.
Noen er styrtrike, mens andre sliter og betaler gildet for de få.

  Jeg grøsser med tanke på høstens valg. Det er så mye som står på spill for så mange. I Norge sier vi at den jevne har det godt, og vi har gode rettigheter slik at det ennå ikke er så stor forskjell på folk flest. Ok, det er ikke hele sannheten. Det er faktisk allerede mange som er vanskeligstilte også her. Men, disse gruppene får ingen oppmerksomhet i media. Media tuter om pengebingene, rente- og kjøpefestene. Undertegnede kjenner seg ikke igjen, og vet hun ikke er alene.

Tanken på at det mørkeblå regjeringsalternativet skal vinne fram tar til tider fra meg nattesøvnen.
Jeg ønsker meg slett ikke et Norge med store forskjeller mellom folk. Et Norge uten rett til utdanning, sykehus, uføre- eller alderspensjon for den som trenger det. Et mørkeblått Norge vil ta høyde for dem som er født rik. Ikke de andre. Oppdaterer man historiekunnskapene bare noen ganske få generasjoner bakover vil man oppdage at også i Norge er det flest av de andre.
 Enkelte "nasjonalhymner" har ikke livets rett. Ikke sant?

"There is a crack in everything, that's how the light gets in"
 
Synnøve Sætrum