15 april 2010

Alarm! Alarm!

”Norge vil være lammet i løpet av dagen”, leser jeg på nettet, og jeg tenker: Er neste istid straks på gang? Er det rett før jeg må finne fram spaden jeg hadde satt vekk etter snøsmeltinga..
Har det noen gang nyttet å spa i aske?
 Kan det nytte og ”spa” unna noen tabloide katastrofeoverskrifter?
Over denne gården var det tåke denne morgenen, og er det fremdeles.
Har askeskyen allerede lagt seg til over Mosby?
Flyene står og statsministeren sitter fast i New York. Der sitter han vel ellers godt, selv om han ikke får signert en kondolanseprotokoll i morgen.
Akkurat den siste der går vel ingen steder…
Så jeg drister meg til et:
Hva så?
Eller:
Gjelder det ikke å holde tunga rett i munnen og se hvordan det går?
Selv om flytrafikken stanser en dag er det da slett ikke sikkert det er nødvendig å profetere om et kommende Gingungagap som sluker hele sivilisasjoen på et blunk...

Siden jeg er av dem som har gjennomlevd "et par tre" tabloide katastrofer før, tar jeg det hele med knusende ro. Jeg venter og ser hvordan det utvikler seg, siden verken jeg eller tabloidene rår over det. Og, de lærde strides i veg hører jeg i alle nyhetssendinger...
Spaden blir stående i boden inn til videre, og jeg ser ingen grunn til å samle mer hermetikk enn jeg allerede har.
Meteorologene har vitterlig lovet meg sol fra skyfri himmel denne torsdagen også, så jeg satser på solas kraft til å bryte gjennom disen.
Jeg vil ganske enkelt nyte morgenen og dagen.

Heldig som jeg er kan jeg sitte her i min fredelige krok på planeten, i det solen bryter gjennom disen her, og være takknemlig for at jeg ikke har måttet evakuere på grunn av aske og flom (… tror ikke jeg må det i overskuelig framtid heller… som mange av islendingene allerede…).
Ikke bor jeg i Kina og leter etter mine døde i ruinene etter jordskjelvet her for leden. Samtidig som jeg forsøker å holde infeksjonen i det store såret på foten og diareen under kontroll, for ikke å snakke om varmen(jeg stort sett mangler) når temperaturen synker under null om natta.
Krigen i Midtøsten, Irak eller Afghanistan er det vel ikke noe poeng i å nevne med innskutte bisetninger eller parenteser…
Småpell! Småpell!
Haiti ligger vel fortsatt rimelig flatt og Chile slikker fortsatt sine enorme sår, men hva er vel det oppimot at flyene ikke letter over Gnore denne aprilvårdagen?

Synnøve Sætrum