Viser innlegg med etiketten Klara etterpåklok har talt.... Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Klara etterpåklok har talt.... Vis alle innlegg

28 august 2015

VENTEHALLENE



Dagene og timene renner gjennom sinnet. 
Hun trodde seg kjærlighet,men fikk en sorg. 
En avvisende stemme, og et likegyldig ansikt.

Livet kjennes som ventehallene i Bangkok eller Saigon.
Hun sitter der ved utgangen, med den slitte bagasjen sin.
Venter på at pilotene skal ta henne en bit mot himmelen,
før alt igjen blir rumlende tomme tanker og ord.

Synnøve Sætrum

27 juni 2013

HEILE METT HJERTE...

Jo, sånn går det noen ganger...
Kjenner meg igjen, og det er kanskje noen andre som gjør det også...
 
 
 
 
Æ veit akkurat kordan æ va
og æ va ikkje god
Og æ huske dessverre presis ka æ sa
og æ skjønne jo koffer du dro
Men æ kan ikkje tru at du trur
at æ meinte det sånn
Og æ angre av heile mett hjerte,
det veie et tonn
Æ kan bli så ufattelig moody
og bitchy og gal
Æ kan sende faktura I øst og I vest
og igår syns æ du sku betal
Og æ trudde æ meinte kvert ord
men det va bare rør
Og æ angre av heile mett hjerte
det veit du fra før

Æ ska gå inn I skogen og
og stille mæ under et tre
Æ ska stå under himmelen
og gå I mæ sjøl
æ ska sone og skrifte og be
Æ ska slutte å være så teit,
æ ska slutte med alt
For æ angre av heile mett hjerte
og nu e det halvt
Æ går frem og tebake I romman
og alle e tom
Det e nesten uhyggelig stille her nu
det e prisen for de som e dum
Men æ e ikkje lenger den dragen
æ veit at æ blei
Og nu ber æ av heile mett hjerte
kom hit og si hei
 
(Kari Bremnes)

25 mai 2013

HVA SÅ ?


Det stikker, smerter støter deg søvnløs.
Savn og lengsel etter det som glapp...
Det som var uten valg
det du måtte forlate.
 
 Hvor er du nå?
Hva tenker du?
Hender det du savner meg også?
 
Du stopper igjen
spør deg selv
hva du vil
 
Svaret på spørsmålet er mer om du gjør
Be deg selv at du gjør det alt du skal.
 
Ikke sant?
 
 
Ikke vær langt over alle haugene
i firsprang
etter den regla du kjenner for godt fra før
 
Alt du rømmer fra
og sier
 
nei
 
 enda en vei 
din
....
 
En ting er drømmer
en annen ting er ønsker
en tredje realisme
 
nei du vil slett ikke
 
Om lenge til en gang
sier du
for lenge siden
det er lenge siden
men hva så?
 

20 mai 2013

Så lenge du vet det, vet du nok !

 
"For når jeg er svak, da er jeg sterk"
(2.kor 12,10)
 
Tidene i livet stykkevis, skjelvent, sårt, sterkt.  Smertefulle rift i skorper og såret blør litt. Fnugg i vinden for den andre, livskrise for deg. Skylden vil ikke gro.
Livet løsner kontrollen og lar skyggen følge sol. 
Det knaker i fasadene mens skitten i krokene tvinger seg fram.
 
På våroverflaten framstår alt så vakkert her i landet.
En gjennomført orden og renhet som ikke finnes der ute.
Bare den som kjenner følelsen av nyutsprunget bjørkeløv mot det røde, hvite og blå kan fatte.
Pusten stopper opp noen øyeblikk.
Du føles litt skrudd, sammensatt med alt mørket i deg.
Sorgfint og gledestungt erkjenner du; - svak er lik sterk. 
Konsekvensene av dine valg koster.
 Å miste seg selv er det alternative valg.
Kun den kan forstå det den som vil og kan.
Livsvisdom kommer ikke rekende på fjøla, og jammen kunne du skreket du vet.
Den forsmådde kjærligheten er også kjærlighet verdt sin vekt i skam.
Men den som tier er ikke alene. Vil du videre tvinges du itu med strømmene.
Det er kanskje ikke vakkert med skitt og mørke, men et plastikkhav er det dog ikke.
Sorgen er nedbrytbar. Gleden med.
Så finnes det der da ,alt sammen, et sted i spennet mellom sannhet, ærlighet, helhet og mot.
Så lenge du vet det, vet du nok !
 
 
 Synnøve Sætrum
 
 
 

29 april 2013

SOM INGENTING

Når vi treffer hverandre på gata skynder du deg alltid forbi
Som ingenting
 
Du sier du er takknemlig for stillheten mens du kjenner langs kantene av ansiktet mitt.
Jeg uttrykker ikke lenger noe annet enn det jeg er. Aldri mer framtredende på det jeg aldri kan stå inne for, det jeg aldri har vært. Omsorgen og kjærligheten som mangler uroer meg.
 
Det kjennes som om du har stengt igjen, trukket deg ut og vekk i en annen verden.
På det stedet jeg ikke slipper inn. Aldri noen sinne. Aldri er lenge. 
 
 Jeg legger merke til det, at du holder ekstra hardt rundt meg og sier jeg bare må løpe.
Det sier du ja, som om ingenting hadde hendt. Som om alt bare varer.
 
Du sier du klippet håret for å kjenne tiden bevege seg, og jeg forstår hva du mener.
Jeg kikker på det grå mot hodeskallen og tenker på lokker som falt. Var du lys eller mørk?
Nå er du grå mot de klare øynene. Selv savner jeg lokkene mens tiden går.
Til neste år er du som før, sier du.
 
Ingenting er som før. Det kan det aldri bli. Alt henger i en tynn tråd, og vi følger bevegelsen.
Jeg er sikker på du er klar over meg, men ikke  vil komme meg i møte.
Ikke tilfeldig, ikke i evighet. Hjertet mitt forandrer seg aldri.
 
Til neste år skal du se, sier du.
 
Jeg gråter stille tårer igjen. Det hender for ofte.
 
Jeg ser på kroppen din når du går, innbiller meg at vi samtaler og at jeg kan forklare deg hvem jeg er. Eller ikke er her jeg er.
 
Men
 
 Når vi treffer på hverandre på gata skynder du deg alltid forbi.
 
Synnøve Sætrum

15 april 2013

K O N T A K T A N N O N S E R

 
Singel ja.
 Singel høres mye bedre ut enn enslig.
Enslig assosieres fort til ensom. Ensomhet er knyttet til tabuer.
Tabuer til det som for enhver pris må feies under teppet. Som om det var noe skammelig klistret til det. Skal man snakke om skam forutsetter det antakelig at mennesket betraktes som syndig i utgangspunktet. Arvesynden og skammen og alt det der.
Det blir for snevert, for søkt. 
Mennesket er menneskelig, og der stopper det kanskje.
Den som lever sitt liv enkeltstående er ikke nødvendigvis skjærende ensom alle dager. 
Et og annet døgn, en og annen time er alle eksistensielt ensomme.
Hvem har ikke i løpet av et liv opplevd der ingen- er- glad- i -meg- og- jeg- har- ingen- og- så- videre - måten?Selvmedlidenhet minner det om, men er det egentlig det?
Teori og empiri, går det i hop når man snakker om eksistensiell ensomhet eller bare væren i livet som det er? Slik framstår det... Følger du?
 
For det aller meste har man mer enn nok med å være. Være eller ikke være er spørsmålet.
Takk abstraksjonene for din relativt standhaftige livsinnstilling.
For dine hverdager, dine verdier å leve etter, og ditt store sultne livsmot. Realitetene på tross...

Ensomhet er tabu. Hvorfor er det det egentlig?
Det er jo så mange ensomme mennesker i Norge og i verden?
Akkurat det kan ikke tilbakevises.
Teori og empiri henger godt i hop.

Tabuene skal vi som kjent ikke snakke om her i Norge.
Siden de da kan komme til ikke å være tabu mer.
Hva skulle vi i så fall stilltiende feie under teppene?
Her handler det jo tross alt om å holde hendene godt over dyna, og kun drømme godt og vått.
Om en har flaks. Den som sover synder jo ikke, som kjent.

 I dagens roman står at en dag skal det skje at kristenfolket slutter definere menneskelighet som synd. Mullaene skal slutte å mulle, og Israel stoppe annekteringen av palestinernes land.
Som om ikke det er nok skal flettefyrer slutte dunke hodet i muren.
De monoteistiske religionene skal få dødsstøtet, og det med humor.
Det er med andre ord fullt mulig å betrakte virkeligheten fra ikke-konvensjonelle synsvinkler.
Paradigmet er ikke bare ett.

 Jo, for det må jo ta slutt med denne fiendtligheten, intoleransen og krigingen.
En gang.
Før eller siden må den fredelige sameksistensen vinne, og menneskeheten leve i harmoni...
Ikke sant?
Utopier? Større ting har skjedd før. Tenk bare på oppfinnelsen av plogen og hjulet...
 
Det kommer an på paradigmer og definisjoner sier du.
Definisjoner?
Begreper?
Teori og empiri!
Ikke sant?
Hvordan forholder den seg egentlig denne greia mellom teori og empiri?
Sånn i mitt eller ditt liv?
Akkurat nå?
 
Enhver kan  bare gjøre greie for sitt.
Sitter her med så tjukke lester (les ullsokker) at en kunne mistenkes for å ha fått "kalde føtter".
Slikt kan man som kjent enten få av en invitt eller femten som en brått ikke vil eller kan innfri.
Eller så har en bare hatt for tynt skotøy eller blitt ufrivillig søkkvåt på beina. Slikt straffer seg.
Eventuelt er en bruker av diverse medikamenter som gjør tottittene mindre tempererte enn godt er. 
For den ene handler det om de to siste, den andre de to første.  

Noen steder glimrer beilerne med sitt fravær. De iskalde tærne skyldes noe annet enn blomsterbukettenes glimmer med sitt fravær. 
  Hvor er alle blomster hen?
-Gi meg en blomst mens jeg ennå evner kjenne føttene mine! S
likt kan skrikes ut mot nattemørket uten at det gjør noen forskjell til eller fra.
Ønsk i den ene og skrik i den andre så skal du se hvor mange...osv..
 
-Sett inn en kontaktannonse da, sier du!
-Gjør noe selv, du velger selv.
Så frimodig er du der du sitter.
Som om noen vet noe om hva du har gjort eller ikke har gjort.
Ja, hva vet du egentlig om det?
Hva vet du om \fordums slit og strev med kontaktannonser publisert på "Finn en venn", eller "Nettby", eller "Sukker" ,eller "Match" eller "Møteplassen" ?
Eller det riktig gamle "Noen som passer for meg"?
Stedene har mange navn, enten de er kjære eller ukjære.
 
-Gevinstene må komme !
Ja, jammen sa han det kameraten.
Han som hadde teorien om at det du ønsker deg nok det kommer til deg.
Er usikker på sannhetsgehalten i det jeg da.
Avstanden mellom teori og empiri synes i denne sammenhengen større enn kvantespranget.
 
Å ta kontakt fører ikke nødvendigvis til noe som helst...
Kanskje det handler det slett ikke om at hver og en ikke gjør meg flid med dem.
Men, derimot om at det er måte på hvor billig en skal selge seg til den som ikke anstrenger seg i det hele tatt. Nittiåtte av hundre ganger tenker du: Er det mulig? Er dette uanstrengte lavmålet mulig.
Teori og empiri har ofte forsvinnende lite til felles ...
Mennesket er ikke en profil eller en blogg.
Mennesket er ikke en redigert virkelighet.
Et menneske, er et menneske , er et menneske.
 
Moralen er:
Kontaktannonser fører sjelden til endring av singelstatus.
 
Synnøve Sætrum
 
 
 
 
 
 
 

I N G E N T I N G

"Hvis man aldri forteller sannheten, er man praktisk talt like trygg som en ærlig mann som aldri ser et usant ord "
(Norman Mailer)
 
 
du er gått og jeg er nummen
aldri kunne glemme
brukt
alt som kunne hende har hendt
hendene valne utenfor kroppen
betraktende over det som
har låst seg og ikke er til å få opp igjen
kjølig følelsesløs
alle dager
til
det er over

å ta knekken på det er utenfor rekkevidde
for dette hadde jeg ikke noen gang forstått
jeg skulle aldri kunne gi ordene
bare gå fra å være alt til ingenting

Synnøve Sætrum