05 april 2012

"Når sinnet er frigjort fra selvets begrensende strupetak vil dine evner og begavelser naturlig stige opp til sitt høyeste potensiale og manifestere seg - kanskje som dyp medfølelse, kanskje som kultivert visdom, kanskje som kognitiv innsikt, kanskje som helbredende nærvær, kanskje som tordnende formaner, kanskje som kunsteneriske talenter, kanskje som atletiske ferdigheter, kanskje som stor læremester eller kanskje som noe så enkelt som den beste blomstergartneren i nabolaget..."  (~ Ken Wilber)

Ja for hva skal vi tro på når vi ikke lenger har noen tro på oss selv?
Hvor skal vi gå når børen av ansvar blir for tung?
Hva gjør vi med det uendelige gru og skrekk alle våre dager på jorda?
Hva skal vi tro på?
Hva skal vi gjøre?
Hvor skal vi gå?

Spille pingpong med ordene?
Ripe aforismer i snø?
Ja for hvor skal vi gå når børen blir for tung?
Ja for hva skal vi tro på når vi ikke lenger har noen tro på oss selv?

Synnøve Sætrum





Siden får det briste eller bære.
Stundene får være.

Hun rekker ham gaven.
Arket med alle de usagte ordene.
Gjør sitt usynlige synlig.

Kanskje blir de to i haven.
Erato skimtes stille mellom bordene.

Han tar i mot, vil leve eller lære.
Sannheten får briste eller bære.
Urania kan sanke ære.

Synnøve Sætrum


LIVSANSKUELSE



Hvis du ser livet
i bare svart og hvitt

i en verden
full av nykker

hvis du rir
ville bukkeritt

ikledd Thalias masker
og bisarre parykker

da hjelper det lite
med akevitt, gudetro
og alt for korte krykker

(Erik Hedin)

Ravi Shankar