Foto:Synnøve Sætrum
Plus Mansion viser seg å være et hotell som hovedsakelig brukes av forretningsreisende, som høyst sannsynlig har tenkt å sove om natta. Her er gode senger og minimalt med støy. Hadde vi havnet midt inni byklynga kunne det antakelig blitt så som så med nattesøvna. Pukkverket er jo dessuten lukket lenge før mørkets frembrudd. Heldige meg som fikk rom på andre siden da jeg klaget litt..
Skulle ikke mere til.
Her er til og med en fem seks engelsktalende filmkanaler å velge mellom blant de åtti som hører med skjermen på dette rommet. Benke meg med puter, lettsalta gresskarkjerner, eller ubleka Pistasje som Grete nettopp leverte på døra.. :-)
Deilig glassflaskevann har jeg også.
Rene skjære festen.
Det er over en måned siden jeg så en elendig film.
Jeg gleder meg til denne natta.
Senga har en fantastisk madrass, rene laken gode puter,
og rommet er så stort og så fullt av luft at søvnen kommer til å bli god.
Jeg slipper susende vifter og luftkondisjoneringsmotorer som så sine beste dager for en fem seks år siden. Alltid finnes det som er sammenlignbart uti den reisendes tilværelse. Pent sagt.
Når alt kommer til alt så er jeg pr. nå fornøyd med hotellvalget... :-)
Ting kan snu som kjent. Flotte greier akkurat det!
Ny provins, nye muligheter.
Det handler om perspektivet, det handler alltid om å ha perspektivet riktig justert.
Tom mage og skitten svett kropp er gass for den litt negative tenkningen.
Etter å ha vandra en fire-femhundre meter's vei kom vi dit hvor lokalbefolkningen spiser middag.
Stedet var fullt, og de hadde kun en eneste engelsk meny.
Det er alltid et godt tegn.
Det ble et nydelig måltid.
Jeg glemte at red carry betyr very very hot,
men etter en 'nær døden'-opplevelse på første to tre bit før jeg fikk veiva til meg ris å spe med fikk jeg ned en del biter uten nevneverdige problemer.
Kjøttet var utmerket når jeg bare brukte litt tid på å skrape vekk de sterke frøene.
Aldri så galt at det ikke er godt for noe. Jeg er sikker på at forkjølelsen ble svetta ut der og da.
Dessuten fikk vi utmerkede miksede grønnsaker og stemningen var ubetalelig der vi satt midt med alle familiene fra heromkring. Plutselig var stemningen Thailand. Alle generasjoner rundt matbordene.
Som om ikke det var nok fant vi en hyggelig butikk hvor vi fikk litt iskaffe og drikkeyoghurt til nesten thai-pris. . . den åpne hånda og det gode smilet fra damen bak disken.
Det der som en bare vet når en har opplevd det.
Noe med bølgelengder på tvers av språk og kulturer.
Utenom allfarvei finner man de ekte stedene og menneskene og jeg må si jeg liker det
Synnøve Sætrum
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar