Kunne hodet mitt henge
på veggen her, mellom elgen og hjorten,
med en nytent pipe i munnviken,
da ville døden vært god,
kanskje er pianoet ustemt
og kelnerne degoer uten oppholdstillatelse,
men jeg er velkommen, ubarbert
med mine arbeiderklassemanerer,
mine ti vimsete venninner,
min halvåpne buksesmekk,selv når jeg raper etter fårikålen
og slurper i meg bokkølet,
kunne jeg dø her, ville hjertet
stanse fullt av lidenskap,
mitt språk tilhøre kunsten
å overgi seg til nytelse,
aldri mer være barbar
(Øystein Wingaard Wolf)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar