ONDSKAPEN SOM GJØR SEG TIL HERRE OVER LIV OG DØD...

"Men den som ikke akter noen sjel, kan heller ikke elske noen, og har man ingen evne til å elske, utfyller man sitt liv med sansenes lyst og grove nytelser...alt dette som en frukt av den uopphørlige, sløvende løgn overfor andre og seg selv."
( Dostojevskij i "Brødrene Karamazow)

 

Da jeg hadde grønn lunsj etter steril tannlege denne dagen kunne jeg ikke unngå å høre på to amerikaneres diskusjon. Sånn er det noen ganger på reise alene. En venn av meg mener det ikke er legitimt å innrømme denslags syssler i Norge, men jeg gjør det glatt. Man bare er, gjør ikke noe galt. Hadde jeg ikke tålt sitte aleine ved et kafebord kunne jeg ikke dratt ut på reiser. I det hele tatt kunne jeg ikke beveget meg et eneste sted på egenhånd. For jeg gjør jo mye mye mye akkurat det. 

Ensom, i betydningen bare meg. Å være ensom betyr ikke alltid å ha det vondt. Kun at den eneste jeg forholder meg til er meg selv. Så, som sagt: Jeg tygde, drakk store slurker soda i varmen og lyttet!

 

Satt der og tygde og lyttet, og tenkte: Jo, det er nok sånn at det vonde og unødvendige kan man neppe gardere seg hundre prosent mot. På den andre siden er det som Stoltenberg sa etter 22.juli:

Aldri naive! Aldri mer 22. juli!

Så har jeg fått med meg, at norske statsborgere igjen er rammet av terrorisme, men ikke på norsk jord. For dem som har mistet noen i Algerie er det 22. juli på nytt. Like meningsløst og bortenfor det tenkelige. Noen har bare tatt noens elskede fars, sønns eller brors dyrebare liv. Under påskudd av at målet helliger middelet. Samtidig leser og ser jeg at kvinner som uttaler seg i det offentlige rom trues på livet kun fordi de er kvinner som deltar i demokratiet. Virkelighetsbildet som er grunnlaget for denslags sjikane forstår jeg ikke. Jeg kjenner det slett ikke. For meg hører det ikke til de norske selvbildene. Det hører til et menneskesyn og samfunnssystem  jeg ikke vil være med på.

 

 Diskusjonen ved nabobordet handlet om terror, og om det med at dersom noen vil noe vondt. Vil noen  ta deg, så tar de deg, sa den ene. Ekstremisme og terrorisme fungerer sånn.

Den ene mente man ikke kunne gå inn i totalovervåkning som konsekvens.

Andre karen stilte seg mer filosofisk likegyldig til hele greia.

Var mer relativist i forhold til virkeligheten. Trakk det lenger ut rundt hva som er virkelig?

Om noe i det hele tatt er? Han var litt der jeg er noen ganger. Man kommer ut av det evige føreksistensen. Så får man ei tid på jorda, for så å gå tilbake til den samme eksistensen.

Bare at da er den etter.  En evighet, et øyeblikk, og så evigheten igjen. Hvorfor være så onde og slemme med hverandre da? Hvorfor skade sine medmennesker i stedet for å elske dem?

Tiden er jo så kostbar. De man møter på vegen så vedifulle.Vanskelig å begripe, men hvem kan egentlig forstå ingenting mens en er her knyttet til tid og rom?

Kort sagt: De diskuterte dette med ondskapen som gjør seg til herre over liv og død.

Undervegs står det ethvert menneske fritt å velge holdning til livet og til døden.

 

Synnøve Sætrum