Nord-Thailand står under vann. I alle fall store deler. I Bankok er det ganske så mye vann også ser jeg. Værtste flommen på over femti år. Klart jeg tenker på det når destinasjonen for denne vinteren nettopp er Thailand. Flybilletten er i boks, rom på herberget de første tre nettene like så.
Jo, jeg tenker mye på hvordan det må være å gå fra alt man har på grunn av vann.
Det spiller antakelig mindre rolle om det kommer fra oven eller havet så lenge
resultatet blir det samme. Stakkars dem som må forlate hus og heim på grunn av naturen.
Det føles nesten litt makabert å være meg akkurat når jeg tenker på mine drømmer om 'seasons in the sun' i stedet for snøskuffing når hundretusener av thaier har det som de har det med alt vannet.
Her sitter jeg på andre siden av kloden,den kommende 'backpaceren' og kikker på Google Earth's utallige fotografier av alle paradisene i tropene.
Gakk inn og se, og jeg kan love øyet blir stort og vått, men ikke av flomfotografier.
Jeg hørte et intervju med ei dame som var flyktet fra sitt fordi huset stod to meter under vann.
Det er mye vann det.
Ubegripelig mye vann.
Og, jeg som mente her har vært ufattelige mengder over Høietun denne sommeren.
Det siden jeg bare har bruk slangen tre ganger siden i april.
Men, her bor jeg jo i høyden så det renner unna.
Det eneste stedet det er tørt er på Afrika's horn.
Kunne ikke noen lage det litt mer likelig fordelt her i verden?
Ha empatisk søndag dere!
Synnøve Sætrum
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar