Tåke

( 28 mars 11... Foto: Synnøve Sætrum)

Her i snøhullet flere mil inn i landet er det tåke, så i dag må det være heftig på kysten.

Der er det sikkert umulig å se at snøen er borte for dem som bor der...

Hadde tåka vært litt mer graut kunne det vært her.Noen øyeblikks illusjoner om en annen adresse kunne vært et faktum, men den gang ei. Bare litt tåke, akkurat såpass at skyggenes dal er enda mer skyggete...

Om dere skjønner? 

Tre kilometer fra dybderekorden er her ingen kom vår du skjønne milde pr. nå.

Neste år da skal jeg..

Ja, da skal jeg da!

CITÉ SOLEIL på Haiti har nok sol og sommer leser jeg, men sammenligner jeg bostedet mitt med det blir jeg her og holder snut. Nesten i alle fall.

Noen ganger har man det som kjent så bra at man ikke kan annet enn klage. 

Vel blir det for mye "zen" og sola savner jeg sterkt i mørketida (ja her er ikke sol fra midten av november til uti slutten av januar...for høye åser og dype daler..skyggenes dal...).

Egentlig er det ikke noe særlig for psyken, bare så det er sagt.

På den andre siden, så skal man vel være glad man har en sådan. Hadde jeg bodd i "solbyen" ville arbeidsledighet, sult, fattigdom og under pari sanitære forhold mer vært agendaen. For ikke snakke om hvor redd jeg ville vært for kriminelle bander som ikke blunker med å ty til vold og det som værre er.

Jeg har jo livet kjært, på tross av snømengdene.

 Det handler om perspektivet, ikke la seg helt lulle vekk i tåka.

Om den enn ligger tett, og snøen nesten kommer inn gjennom vinduet (i april) så er her rimelig varmt når jeg har tova tøfler på beina, sammenlignet med verdens fattige er jeg rik. Om jeg ikke er i arbeid har vi et velferdsamfunn som redder oss som er uten, og jeg kan gå på vannklosettet mitt når jeg vil. Ting og tang ligger ikke rundt og slenger hvorsomhelst i krokene eller utenfor.

Alltid noe å være takknemlig for for den som ikke går seg bort i tåke...

Synnøve Sætrum