STEM RIKTIG . . .

Jeg stemmer et sted på venstresida. Er for det som har vist seg fungere ganske så godt de siste åtte årene. Ser ingen, absolutt ingen grunn til at det ikke skal fortsette. Vanskeligere og vanskeligere blir det å fatte at folk biter på den med at Norge trenger noe nytt. Jo, det må i så fall være enda mer rødt og grønt. Men, vi sitter da i et land som har det bra, mens det meste av Europa og verden sliter. Denne sutringa fra Erna og  Siv speiler ikke virkeligheten, men maktsyke og egoisme. Det snevre mørke skremmer meg. Akkurat som FRP og Høyre. Første fremstår i mine øyne og ører som rene egoistiske bajaser. Les sidene deres på nettet, og se hva de egentlig står for. Ikke noe for den lettskremte. Liberalismen über alles og så videre. Fine ord, men veldig veldig veldig farlige for den som blir arbeidsledig, syk eller gammel uten feite lommebøker. Faktisk er det mange som ikke har det siste, også i Norge. FRP hevder at intet menneske er avhengig av andre enn seg selv. Jeg kan ikke annet enn å grøsse. Vet jo det ikke stemmer. Jeg tror på og har sett nødvendigheten av solidaritet, samhørighet, toleranse og fellesskap.

 Erna ser rett så selvtilfreds og sikker ut om dagen, og jeg leser på Høyres nettside :
"Valget står mellom 12 år med rødgrønt styre eller en borgerlig regjering med nye ideer og bedre løsninger". Høyre kommer da vitterlig ikke med noen nye ideer. De maler på samme gamle konservative kverna. Dessuten : Bedre løsninger? For hvem? De som allerede har mer enn de trenger mener de vel da? De mener også å ta fra de som ikke har noe særlig. Mot det offentlige som de er. Jeg grøsser når jeg hører Erna gå for løsninger Sverige har valgt. Løsninger som gjør at de svakeste blir enda svakere. De syke enda sykere og de fattige enda uslere. For sånn blir det når alt, absolutt alt skal lønne seg. Alt kan ikke være lønnsomt. Jeg snakker om motivasjonen for helsevesenet, at det ikke først og fremst kan være profittjakt. Sånn fungerer ikke sykdom, og særlig ikke alvorlige kroniske og dødelige. Hvem ønsker seg et samfunn hvor døende mennesker bare blir overlatt til seg selv i fattigdom, ensomhet og uverdighet? Som jeg ser det kan det bli konsekvensen av ekstremliberalistisk tenkning. Markedskreftene har aldri vært snille eller menneskelige. De tjener profitten og intet annet. Se opp fra navlen og ut over de norske grensene et øyeblikk...

 Noe må være velferd og samfunnsoppgaver, dersom alle skal fortsette ha rett til  god skolegang, legehjelp, sykehus, lønn om en blir syk, pensjon når en blir gammel, og penger å leve av og for ikke å snakke om et verdig liv om kronisk sykdom rammer. Alle kan nemlig ikke betale dyre private regninger, heller ikke i Norge. Henger meg på den norskfranske Eva-damen som betrakter det som en skam om de skulle komme i regjering. Korrupsjonsjegeren vet du...

 Sånn ser jeg det og Høyre eller FRP får ikke stemmen min.
Aldri ! Det er ikke "nye ideer og bedre løsninger", men  det samme bedraget. Den bløffen som handler legitimering av å ta fra de fattige og gi til de rike time after time after time. Menneskene bedras og bedras og bedra. Sånn blir det når alt skal handle om å greie seg selv, karre til seg og ikke tenke løsninger for det store fellesskapet. Verden sulter og lider. Hvorfor er det så vanskelig å se det? Eller, ikke minst, å se bort fra det? Snu seg en annen vei, mele si egen kake, toe sine hender å la all tragedien fortsette og fortsette og fortsette...

Ja, her sitter jeg. Uførepensjonist og greier. Skriver det jeg tenker om den norske virkeligheten og valgkampen. Kikker utover i verden og ser det jeg ser. Er så tøff i trynet at jeg ikke kan la være formidle betraktningene. Er så frimodig at jeg tror meg meningsberettiget. Jeg er til og med klar over at en del mennesker mener jeg heller burde "tatt meg sammen", "holdt munn" og tiet i skam.
 Nei, det gjør jeg ikke. Ikke f... !

Akkurat i øyeblikket er det godt å sitte her, drikke kaffe, kikke ut på høstsola og vite jeg ikke skal se vinteren utenfor her dette året. Jeg har bodd i denne leiligheten snart åtte år, og har mange gode minner her så det så. Stort sett har det vært et fredelig sted å bo. Savnene her har handlet om lys og åpne, vide horisonter. Viktigere og viktigere med vide perspektiver.

Min tilværelse er antakelig snever og bare snyltende i den høyrevriddes øyne.
Pr. def er jeg bare en utgiftspost og ulønnsom siden jeg er kroniker og uførepensjonist.
 Siden jeg hevder det ikke handler om ja eller nei til lakrispiper og motorveier på Østlandet først og fremst. Jeg uttrykker min bekymring for ei samfunnsutvikling som vil gi større skiller, mer sykdom og fattigdom for mange flere enn i dag.

Ja, og så med dette med stimuli for tanke og sjel.
Kulturlivet vil få trange kår med høyresida på taburettene.
 Noen må være stemmen, og peke på og synliggjøre det som røer seg i menneskeheten. 
Teater er ikke alltid lønnsomt, ikke musikk eller litteratur heller, men livsnødvendig er det.
For demokratiet og ytringsfrihetens del en grunnleggende forutsetning.

Stem riktig side !

Synnøve Sætrum