09 juni 2012

Noe så til de grader værsjuk...


Det er lauv i lia, og lundene er livnet til.Egentlig ikke det det står på. Mer handler øyeblikket om å vasse rundt i savn etter den brennheite norske sommeren.
Jeg er oppvokst i et av Norges små regnhull og skulle dermed være godt skodd for de realitetene utenfor stuedøra her og nå. Akkurat i denne regndumpa venter den godt opplagra karbohydratfesten på mine spinnende føtter og glad sprint!
Jau jau...
Før i tida var det bare fruens glade dager, fylte til randen med sol. Ikke sant?
Barndommens himmel var alltid blå.

 Jeg husker barndomsvenninna mi ringte på døra og spurte om vi skulle ut og klatre i trærne enten det var stiv kuling eller liten storm. Vær ingen hindring.
Flott å sitte i toppene og skue tilværelsens kår på bakken, men noe regn husker jeg ikke.
Nei, jeg får fortsette tro på sommeren,  tiden slike som meg lengter etter hele året er da vitterlig her.
Sommeren  som for meg er den viktigste motivasjonen for reiser til subtropiske klima og skrape kistebunnen gjennomsiktig. Selvsagt sammen med at det kun finnes ett liv utlevert som skal fylles med mening alle dager. Ikke at det er meningsløst å våkne opp ennå en gang og oppdage verden,
men jeg lengter til de varme strålene jeg. Cogito ergo sum, og jeg tenker det som oppriktig trøst.
Er så sommeravhengig at jeg allerede pløyer gjennom restplasstorget,
og tenker det får bli et møte med Helios øy dette året også, om forholdene ikke bedrer seg.
Jo da, noe lengsel er innfridd også her, men det er for lite. Alt for lite.
Jeg kjenner d-vitaminer på boks ikke på langt nær smaker som fra strålene.
Sånn er det bare, man huger etter 'the real thing'.
Herregud det er morgen, grønn vinter og sommer i Norge.
Stoltenberg har akkurat åpnet 'Reiseradioen 2012'.
Regnet står på sitt mot det grønne utenfor vindet. Gradestokken viser åtte små... Det betyr noe.
Jeg fryser på tærne, har satt på vifta og tenker litt på høst.
Bare dumt det siden det ikke er St.Hans ennå.
Men, jeg er jo norsk for f... og noe så til de grader navlebeskuende værsjuk også..

Synnøve Sætrum

2 kommentarer:

  1. Jeg kan formelig kjenne den sjuka. Er der selv, og litt giktisk også så kroppen verker. Kanskje du har det sånn litt?

    SvarSlett
  2. Jeg verker i alle ledd, gikt er noe dritt i uvær. Tror det er lenge siden jeg har hatt så mye vondt i kroppen. Må visst finne seg en tur vekk fra dette. Til østen eller lignende. Jeg tenker du allerede har tenkt ut neste prosjekt. Gleder meg til å lese om det.
    Klem fra Trond ;-))

    SvarSlett