"Måtte det være en overgang", sa grisen da han ble flådd.

Å være eller ikke være... Foto: Synnøve Sætrum

"Alt er en overgang",
sa grisen da han ble flådd, eller
nei forresten det var reven.
Men, samme det.
Alt er en overgang og noe er overgangsalder tenker jeg her jeg sitter og svetter under den iskalde på huden, og nesten gruer meg til neste runde under det klamme teppet.
 For noen andre runder blir det ikke for ei isjomfru i den andre puberteten. Er det noen som kjenner seg igjen tro?
Nei, det er bagateller og ikke det jeg er opptatt av her jeg sitter foran tastaturet. Den som kjenner det jeg kjenner vet at hun er her.
Alternativet er for dårlig.

Det er sol over tretoppene for første dag på all den tid. Mørketida er ikke ferdig her i dumpa, men det lover bra. Vi har fått en god time dagslys ekstra også. Jeg ser det, og kjenner det. Tenker glad på at om to måneder da, da er min verden badet i lys på denne tida. Den som lever får oppleve,
og jeg satser på å henge på veldig veldig veldig lenge ennå.
Vel.Om vi ikke er rammet av værste ekstremregnet i verden akkurat, så har det jammen vært vått siste uka, og skøyteisen glitrer i solskinnet. Det ene broddestrikket røk, så jeg må avgårde og finne meg et nytt. Trenger lårhalsen(e) for å stå på beina.
Kroppen sånn noenlunde i water er alltid en forutsetning.
Ikke sant?

Gradestokken viser -2, og radioen melder at Maria Amelie er satt fri. Måtte de sette fri alle andre som er i den situasjonen som henne. Begynne en praksis med utstrakt bruk av Humantiærparagrafen.
For det er mange, som har det som henne, har jeg forstått av siste dagers debatter. Ikke vet jeg hva som egentlig fikk regjeringa til å snu i denne saken, men jeg likte Anne Holt i går på NRK1 i diskusjon med Frp-formannen (som forøvrig er dame men bruker den tittelen...det sier sitt bare det men er en annen diskusjon jeg ikke skal gi meg inn på her og nå).
Som jeg oppfattet henne hadde hun flere vesentlige poenger i forhold til hva denne saken, og alle de lignende handler om.
Loven rommer lov for bruk av skjønn. Den har det som blir kalt "Humanitærparagrafen". Og, det er der sånne enkle sjeler som meg tenker det ligger. Humanisme. Opptre humant, eller medmenneskelig.
Bruke skjønn, og det nettopp fordi disse sakene alltid handler om enkeltmennesker. Disse rammes som kjent av enkeltvedtakene som fattes direkte om dem, og deres skjebne. Det nytter ikke å sitte veive med penna en halvtimes tid en ettermiddag og avgjøre et menneskes liv med lett hånd, fordi det står i Utlendingeloven at... osv. osv. osv... Tydelig for meg er det at "Humanitærparagrafen" ikke blir mye benyttet i "verdens rikeste og beste land". 
Kan ikke byråkrater og politikere se annet enn paragrafer og rigid prasis? Har de glemt hvor de kommer fra der de dingler på taburettene sine? Jeg undrer meg jeg, og kommer nok til å fortsette med det, men overraska er jeg ikke.
Det er veldig mange tiår siden jeg innbilte meg at makta er snill.
 Humanitærparagrafen. Ordet sier det handler om mennesker og at man må te seg på menneskelig mot alle mennesker. Jeg er fullstendig klar over at det neppe er det skrevne innholdet, men det er de tankene jeg som menneske får. For det er det jeg er. Akkurat som de som blir rammet av manglende bruk av lovbestemmelsen.
Aldri glemme det, sier jeg ennå en gang.
Det er jammen på tide at hele vellet av slike saker kommer opp.
 Det er mange av dem, og det handler om våre medmennesker.
Alltid ha for øyet og sitt indre at det er enkeltmennesker, som meg og andre dette handler om.
Mennesker og ikke byråkratske vendinger.
Jeg er vel noe i retning veldig rød sosialdemokrat tenker jeg. Partiløs dog, men ikke papirløs, siden jeg er født i et av "verdens beste og rikeste land". Jeg bor her, og blir ikke kastet ut.
Jeg er ikke teknokrat eller byråkrat. Det handler om mennesker.
 Dette byråkratiserte maktspråket som blant annet statsminister Jens Stoltenberg og hans medspillere har oppvist i denne saken skurrer i ørene på vanlige dødelig i "verdens beste og rikeste land å bo i".
Men, misforstå meg rett, jeg sier det igjen:
Det betyr ikke at jeg har sluttet meg til Frp-Siv's innvandrerfiendtlige tankegang. Hun så mørkt på at " hele vellet av saker" skulle komme opp i gårsdagens debatt...
For meg er det nærligende å slutte at formann S ikke har tilegnet seg samme humanistiske tankegangen som Anne Holt, eller mange av oss andre som har vært engasjert disse dagene.
Så vidt jeg kan tolke både henne og andre lignende mørkeblåbrune partiers standpunkter hva flyktninger og innvandrere angår, er det ikke snakk om å slippe noen som helst til i livbåten. For meg framstår hun og resten av "gjengen" noe søkt. Hver gang det er noe som i taes opp i mediene er de der og er for eller i mot akkurat som det passer dem. Oportunisme heter det, eller å snu kappa etter vinden. Hadde opinionen vært for å slenge ut skjeggete menner og annet mistenker jeg dem for å hadde vært i mot. Samme hva det gjelder egentlig.
Det handler om å forfekte erkeokonservative mørkeblåbrune holdninger og verdier forkledt som noe som "angår folk flest".
Jeg er ikke folk flest slik FRP definerer dem.
Jeg spør meg stadig når venstresidesaker ble FRP's... ?
Tenk etter sjøl.
Jeg nevner ikke i fleng...selv om det er... dessverre...fleng!
"Måtte det være en overgang", sa grisen da han ble flådd.

Ha en god dag, og pass lårhalsene.

Synnøve Sætrum

HOLD SINNET DITT MJUKT

Nesten vår. Foto: Synnøve Sætrum

Hold sinnet ditt mjukt,

sier en stemme i vinden.

La det ikk...e stivne

av år og alder.

Smør det med dagenes gule soltalg,

dynk det med dogg fra en blomsterkalk,

garv det i motgangs bitre saltlake.

Hold sinnet ditt várt og villig

som greina i brisen:

en hvileplass for fugler

med vingen blå av himmelduft.

(Hans Børli)

Istappene eller: Manipulerende mennesker

(Foto: William Larsen)

Den aller viktigste siden ved livet er samspillet med andre mennesker.

Familie og gode venner er en gave  jeg er så heldig å ha fått oppleve mye i min tilværelse...

Spesielt viktige er de personene som er grunnen til å stå opp om morgenen. Mange ganger i løpet av ei uke står jeg opp og tenker på at i dag har jeg en avtale med et eller flere mennesker som representerer og betyr noe godt for meg. Samhold og ærlighet er viktige sider ved de gode relasjonene.

 Mennesker som ikke er der for tidtrøyte, bestemte formåle eller en eller annen skjult agenda. 

De menneskene som gir følelsen av "swing" i tilværelsen, tilfører en energi og gode følelser for dem og en selv. Medmennesker som får tiden til å leve.

Gode reale venner er den helt uerstattelige konstanten i livet mitt.
Det finnes mange å være takknemlig for.

Ikke så mange, heldigvis, men noen få ganger er det ikke sånn. Det er når man møter et menneske som tilsynelatende virker både positiv og real og morsom kanskje. Men, likevel ...
Disse menneskene gir dårlige følelser i meg, får selvtilliten til å synke.
Jeg har heldigvis ikke opplevd det så mange ganger, men noen ganger vet jeg gjerne etter et lite stykke tid at jeg høyst sansynlig er utsatt for et manipulerende menneske.

Målet for et manipulerende menneske er alltid å vinne.
Få siste ordet.
Være bedre enn.
Større enn.
Sterkere enn.
You name it, listen er uendelig.
Poenget er at den som blir utsatt for manipulering alltid forsøkes dyttet under den som manipulerer.
Det kan være skjulte taktikker og agendaer som rettes mot deg for å oppnå en bedre posisjon, men du merker at noe foregår. Man merker intuitivt at mennesket har en skjult aggresjon som blir rettet mot en selv. 

Ofte er det ingen åpenbare grunner til at det skal være slik.
 Det gjør det likevel ikke mindre virkelig.  

Man utsettes for dette ullne som du ikke helt får tak i, men bare vet helt bestemt er til stede.

Alle varselbjellene ringer, nettopp fordi man blir utsatt for et slags angrep.

Min opplevelse er at manipulerende mennesker lyver.

Det være seg for å fremstå som bedre enn de er i virkeligheten, eller de lyver meg rett opp i ansiktet om både meg og seg selv. Smisk er et ord for det jeg mener, og det er relativt lett å gjennomskue.

Det smiskes for å skape tillit, og gjennom det kontroll på et senere tidspunkt. 

Løgn om andre, servering av usanne rykter er et typisk trekk.

Eller å framstille andre som om de virkelig vet noe om dem, men sannheten er at de ikke vet noe som helst. Deler en "hemmeligheter" eller "sårbarheter" kan man være nesten sikker på at det blir brukt mot deg ved ensenere anledning.
Å unngå å fortelle sannheten er en måte løgn slike ofte benytter seg av.

En får bare del i  fragmenter av informasjon om vedkommende, og på den måten manipuleres det fram en person som i virkeligheten ikke finnes.En får ikke tak i hele bildet.

Noe manipulatoren gjør for bevisst å beholde posisjonen.

Som om han/hun er redd for en eller annen type dom eller noe annet om hele bildet kom til syne.

En blir distrahert av manipulerende personer.
Midt i en samtale om noe vesentlig eller sårbart, kanskje noe som berører personlig,
kan hun eller han plutselig bare vri samtalen over på noe annet.

Forsøke å fjerne fokus på det som var viktig. En firnurlig teknikk for unngå sannheter om seg selv. Samtidig som mennesket med dette indirekte helt klart sier at det du snakker om er uinteressant eller ubetydelig.

Vagheter er en annen ting disse er eksperter på. I stedet for å være ærlig i det som blir sagt så kommer det ut noe mumling og vagt, slik at man ikke får tak i hva vedkommende egentlig sier.

Dette er jo som kjent en metode for siden å kunne si at det er den andre som oppfattet feil.

Som om ikke det er nok, så er det dette med skylfølelse.

Den som manipulerer kan finne på å drite deg ut offentlig, eller beskylde deg for noe som ikke er sant.

Det gjør deg passiv, og det åpner for enda mer manipulering.
Skyldfølelse er jo forgjengeren til skammen, og den som skammer seg er et lett offer for manipulatoren. Sarkasme følger gjerne i kjølvannet.

Manipulatoren med stor M snakker til deg som om du er syk.

I vårt samfunn er det dessverre slik at da er du å oppfatte som underlegen og lavere på rangstigen enn om du er frisk. Om det virkelig er sykdom inne i bildet er helt uinteressant for manipulatoren.

Uttalelser som: "Jens er syk, ikke hør på ham", eller : "Hun er syk i hodet" .
Eksemplene er mange, men manipulatoren bruker  denne hersketeknikken for å skape underlegenhetsfølelse og skyld.Bruk av krenkelser overfor det mennesker ikke kan styre (dvs. helsa eller utseende) er noe av det som virkelig setter den som blir krenket på defensiven. Og denne kan fort bli møtt med:

"Jeg sier det bare som det er!".

 Manipulerende mennesker bagatelliserer, nekter, inntar offerrollen,

 rettferdiggjør og skylder på andre for egen atferd.

De spiller uskyldig, eller ignorerer.

Tja, jeg kunne vel ramset opp mange eksempler på manipulering. Trukket inn hendelser i mitt eget liv, men lar akkurat det være.Ikke noen grunn til å henge ut folk på blogg. Det er ikke det jeg er ute etter.
 Fikk bare en plutselig lyst til å si noe om den delen av livet også.

Man kommer jo ikke utenom at ikke alt alltid er rosenrødt.

Jeg tenker heller ikke at jeg alltid er uten disse egenskapene selv. Alle mennesker har vel et snev av maipulerende atferd i seg. Tror det er normalt i forhold til selvhevdelse. Men, da mener jeg den som er sunn. Som jeg ser det  er forskjellen mellom det normale og det manipulative den skjulte aggresjonen som ligger i bunnen hos den som manipulerer.

Det er sånn at når noen prøver å manipulere meg, når jeg får mistanke om det så dukker det alltid opp med følelsen av at det er noe galt. Ubevisst oppfatter jeg aggresjonen som blir rettet mot meg, før bevisstheten skjønner det.

Dessverre er det slik, i alle fall for meg, at når jeg kommer i kontakt med et manipulerende menneske så havner jeg ofte (til å begynne med) i en defensiv situasjon.

Ok, de finnes over alt.

På teateret eller i butikken eller på trenigsstudioet.

Akkurat i de situasjonene gidder man ikke forholde seg til dem akkurat mer enn nødvendig.

Men, noen ganger finnes de i situasjoner hvor du må.

Noen ganger kan man ikke snu ryggen til sånn uten videre.

Da kan det være greit å stole på seg selv. Være glad i seg selv. Ha gjort noe med sitt eget selvbilde. Manipulatorer er eksperter på å plukke ut mennesker om strever med akkurat det.

Man kan stille spørsmål som:

Hva sa du egentlig nå?

Vil du forklare meg det?

Hva mener du med det?

Unnskyld jeg hørte ikke?

Kan du gjenta det du sa nå?

På den måten kan man sikre seg litt mot å bli manipulert. Slike spørmål kan være motvekt til bortforklaringer, eller forsøk på unnskyldninger fra den som manipulerer. Vansklig kan det være, men jeg finner det helt greit å stå på sitt. Vise at man mener mennesket gjør noe uriktig. Ikke miste fokus på det.

Man har sin soleklare rett til ikke å bli herja med av disse menneskene.

Jeg mener, sier et menneske noe stygt til deg, så sier det noe stygt. Intensjonene er da helt uinteressante. Stygt er stygt.  Noen ganger er konfrontasjon helt nødvendig.

Ofte er det også slik at om en kan utvikle selvironien sin holder manipulatorene seg vekk.

Eller om man er mer oppmerksom på hva som skjer rundt en. Manipulatoren forsøker seg nesten alltid på "folk som ikke følger med". Man blir gjerne møtt med "hadde du fulgt med så hadde du visst at", eller "du følger aldri med så det kan du ikke vite noe om".
Jeg liker ikke feighet, jeg avskyr løgn, og liker manipulasjon enda mindre.
 Med det mener jeg mennesker,
som det ser ut for meg har et behov for å vinne med den hensikt å trykke andre ned.
Få det siste ordet.
Ha rett selv om ting er galt.

Aldri gi seg, og bruke andre mennesker på veien for å få dette til. 
Osv..osv...

Oi oi, dette ble en helt annen tekst enn det jeg hadde tenk da jeg satte meg til tastaturet. Tanketumletekst av det litt alvorligere slaget. På skrivekurs en gang ble jeg fortalt at det er bra å lytte etter det den indre stemmen sier. "Det blir det tekster av", sa de vise. Noen ganger eller nei, mange ganger er det helt sant.

Men, nå skal jeg ut på broddene og skaffe nødvendigheter til middag.

Jeg får gjester av den uaggressive og ærlige sorten mennesker.

Skøyteisen må være helt glitrende for dem som er interessert i den typen ekstremsport.

Jeg eldes bittelitt og står over.

Passer på lårhalsene.

Og sånn går no dagan!

Synnøve Sætrum

An Educator’s Expedition: Think about the true meaning of peace

An Educator’s Expedition: Think about the true meaning of peace: "This was a wonderful talk. Thank you Jody! I totally agree with your definition of peace and I hope and pray that the world listens to the..."

Det snør det snør det snør det snør det snør det snør......

Det snør det snør, tiddeli... det er deee det gjør tiddeli...

Man kan spørre seg hva slags følelser som kommer for dagen i anlending den saken.

Elske eller ikke elske snøen liksom?

Å ære eller ikke ære må være feil bruk av vendinger i denne sammenhengen.

Men, ikke å være eller ikke være. Tross alt.

Den som er ute med snøskuffa er, og kjenner det så ettertrykkelig.

Tidspunktet på døgnet er uinteressant.

Morgen eller kveld, middag eller midnatt

så er og blir baksinga er den samme.

"Ikke gråt om det er vinter og det snør, det kommer sommer etter den som alltid før", kan man nynne i en slags "gledens sameksistens" med elementene.

Jeg har skrevet det før, og skriver det igjen.Noen få av klodens milliardre seiler gjennom livet uten å merkes med noen form for nød.

Unntakene som bekrefter regelen.

De aller fleste har det ikke som dem.

Alltid er det mange mange som har det værre, alltid noen som bakser med atskillig vanskeligere "stuff" enn noen spadetak i anledning den skandinaviske vinteren.

Så det så.

Å være eller ikke være...

Noen drukner i flomvann og gjørme. Noen blir drept av voldelig mann eller x-mann.

Krisesentrene er fyllte til randen, men likestilte er vi sier de som hevder å vite...

Hmm, sier nå helt vanlige dødelige meg og undrer meg litt på hvordan det er mulig stadig å framheve denne åpenbare løgnen som en nærmest udiskutabel sannhet.

Hvilket ærend er det egentlig som gåes når sånt sies?

Saker og ting skjer. Livet har noen ganger mer på lur enn man ber om. Livet er sånn.

Uforutsigbart i all sin forutsigbarhet.

Innimellom hender det at en må stoppe opp og tenke på hva som skjedde i går,

 og hvilke muligheter finnes om en våkner i morgen:

Hva rammet meg nå?

Hva er det som skjer?

Hva utsettes en for?

Hva utsetter en andre for?

Er samvittigheta på opp- eller nedadgående?

Er det greit å være menneske?

 Greier en være et ålreit medmenneske?

Hvor holder en fokus?

Hva er det som er viktig?

Hva er mindre viktig?

Hva er direkte uvesentlig?

Greier en behandle sin neste som en selv skulle ønske å bli behandlet?

Skal man alltid vende kinnet til?

Er det sant at bitterheten er den værste gift mot sinnsro?

Er det mulig å skille mellom å være bitter og eitrende forbanna?

Er sinne sunt eller luksus en ikke bør unne seg?

Er det sant at man kan være lykkelig, ikke euforisk, men glad i livet og seg selv bare ved å benytte seg av noen helt enkle prinsipper for tenkningen sin?

Har du kjærlighet nok (og ja, jeg har tatt akkurat det spørsmålet fra den sangen..)?

Har du ærlighet nok?

Puuhhhh....

Hva rammer meg nå? Livet. Det livet som snør ned og på meg bokstavelig talt. Jeg få mye "Zen-tid" over spaden. Siden jeg blir stående sånn lenge hver eneste dag, noen gang timer får jeg tid til å kjenne etter. Kroppen fungerer enda. Jeg greier spatakene omatt og omatt.

Å elske eller ikke elske, å ære eller ikke ære, å være eller ikke være...

Ha trivelig lørdags kveld.

SynnøveSætrum

Ikke gråt om det er vinter og det snør...Slipp Maria Amelie fri!

Maria Amelie

Som dagene går oppdaget jeg denne ettermiddagen at det er en time lenger lys til disposisjon.

Jeg nynner og nynner ei strofe av den gamle visa jeg ikke helt husker;
.."ikke gråt om det er vinter og det snør, det kommer sommer etter den som alltid før.."

Lysningen i mørket gleder jeg meg ganske inderlig over siden jeg drømmer om ei overvintring på et lysere og varmere sted. Drømme drømme drømme drømme.
Det går ikke denne vinteren, men det kommer jo en til som alltid før, og da....

Gjøre i stedet for å drømme.

Få noe å skrive lange reisebrev hjem om.

 Den som undersøker får se, og det er det jeg gjør.

Egentlig:
To be or not to be..
( Tips meg gjerne om Kypros, Sør-Spania, Kanariøyene utenfor turisthelvetesløypene, Mallorca utenfor like så, Kap Verde. Etc. etc.

Gode råd og vink tas i mot med mange takk.)

JaffaL.

Det var dagens luxustanketumlerier.

Over til Norge og verden:

I verden begraves man i leire og jord, og flyter vekk i det ene landet etter det andre.Australia. Brasil. Pakistan(jadda jeg nevner det igjen). Etc. etc... Om de ikke drukner så mister de i alle fall alt de har, og vel så det. Jeg tenker på klimaendringer, jeg gjør det. For det er ikke måte på. Siste årene har den ene naturkatastrofen etter den andre bare fulgt hverandre. Det er så et vanlig menneske snaut rekker blunke før det skjer noe nytt. Jordskjelv, vulkaner, kriger, terror etc. etc... så "ikke gråt om det er vinter og det snør"...

Jeg vet også at det er ei ung dame som blir alldeles ubegripelig og elendig behandlet i disse dager.Jeg har i den forbindelsen hørt meningsytringer på radioen som har fått det til å gå kaldt nedover ryggen på meg. Her taes ingen menneskelig hensyn til et ungt menneske som har vært det meste av livet her, klart seg til tross for alt firkanta byråkrati i Gnore (som kaller seg demokrati). Vel, jeg lurer nå litt på det med demokrati jeg da.

Hva som er hva, egentlig? Hva som bestemmer når alt kommer til alt, og hvem?
For denne saken gjør meg forvirra..
Er det mulig tenker jeg?

Er det ikke noe som heter opphold på humanitært grunnlag?

Er det ikke noe som heter FN's barnekonvensjon om man tenker på det gamle vedtaket fra 2004, som sitat: Nå effektueres.

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt akkurat det i dag.

Det er mange år mellom 2004 og 2011 for et ungt menneske på 20. 20 -7=13.

Hva menneskealder angår kan vel neppe 13 defineres annet enn til et barn.

Endelig avslag.
Trynefaktoren må ikke være kriterie sier de høye damer og herrer. Nei, vel men....
Nedrig arrestasjon og utkastelse 7 år etter?
Kjapp gjennomføring?

Humant?

Medmenneskelig?

Et demokrati verdig?
Jeg tenker litt på en beskjegget mann også, og behandlingen av han.
Hva er hva, jeg bare spør jeg, og undrer meg.
Blir ganske elendig av å være herfra et øyeblikk.
Skal man le hysterisk eller felle stille tårer?
Over det som er så inn i det innerste av et eller annet ulogisk ullent ugjenomsiktig? Eller er det noe jeg ikke forstår. Sunt bondevett hørte jeg noen etterlyse i dag. Ser ikke ut til å være så enkelt å oppdrive i denne saken. Men, det kommer vel kanskje av at det snart ikke finnes en bonde igjen, ikke at det flommer over av industriarbeidere heller. Den arbeidsgruppa er også kjent gjennom historien for sitt gode vett og stå-på-glød for de vanlige menneskene. Men, nå er det dessverre snart ikke flere igjen av dem heller.
Hva blir det igjen til slutt?

Slipp Maria Amelie fri!
Slipp Maria Amelie fir!
Slipp Maria Amelie fri!

Jeg tillater meg et lite sukk sånn på tampen, men:

Ikke gråt om det er vinter og det snør!

Synnøve Sætrum

Tikk takk...

Tikk takk tikk takk...

 Livets pendel svinger fram og tilbake, fram og tilbake.

Den ene dagen er man flat til sinns og sliten i armene av vinterens snø.

Dagen etter våkner man etter et kjempehyggelig bursdagslag, totalt uthvilt og fornøyd. En eneste klar tanke melder seg i hodet: Så heldig jeg er som har ordentlige venner, og så veldig veldig veldig godt jeg har det.

Når en har levd noen år, sett både lys og skygge ,vet en at sinnsroen og gleden ikke er en selvfølge.

Så jeg stopper opp litt, registrerer sakte den indre ståa og tar imot med takk.

Snøen ligger der fremdeles.

Det er fare for å måtte spikke isstatuetter når det fryser ennå mer på, og av erfaring kan etterjulsvinteren faktisk gi en meter eller to til fra himmelen.

Likevel er det bare å nyte dagen akkurat som den er.

Tikk takk.

Tikk.

Takk.

Synnøve Sætrum

Mørketidsblues

I går sleit jeg unna sånn anslagsvis tre tonn snø foran bilen min.

Jo da, jeg greide se på det som dagens trim ei stund. Spadde med freidig mot, og alt det der.

Ribbefett og annet frøs gjør seg godt på vintersida, så jeg trøstet med meg at det er bedre å spa enn sitte inne i sofaen og gremmes over all snøen, som ellers gjør det umulig å gå noe sted som helst.

Totalt knock-out på et hvilket som helst helsestudio den der geskjeften.

 Sånn er det bare (jeg sier det selv om jeg ikke kan li det no særlig...)

Riktinok har jeg ski, men de siste tre døgnene har snøen nesten gått over i sørpe...

Godt hender og armer holdt til å rekke det, for nå går det mot sprengkulde igjen...

Da er det vel unødvendig å si mer, eller?

Zen-tid ble det også nok av med spaden i hånd.

Totalt til stedeverelse i her og nu, og man får tenkt seg noen tanker mens kroppen bare er arbeid og atter arbeid. Her kommer dine armer små...    ;-)

Litt munnhuggeri i kor med naboene over brøytemanskapenes nedprioritering av oss som bor på kanten gjorde godt. Ei stund var det bare håret unna snøballkrigen,

i uenighetens ånd over hvem som har skylda for det meste.

Heldigvis stod vi det over.

Undertegnede var glad for det da hun fortsatte å grave ut japsen.

Hun har ellers aldri vært glad i krig av noe slag, om enn hun ikke går av veien for ei skikkelig meningsbryting.

Vel, jeg gjorde det egentlig ikke på grunn av de overfornevnte tildrageligheter, men fordi her trues med mer snø og sprengfrost. Var det jo-jo-vær ABC-nyhetene kalte det, kreative som de er på den web'en?

Det er bare å formulere det slik:

Om jeg brenner aldri så mye fett hjelper det ikke når man ikke får bilen ut på veien igjen før til våren.

Ikke er jeg særlig god på spikking av is-skulpturer heller, selv om jeg i sted følte meg nesten som en. Gradene har sunket til - 7.3, og sukk, her loves som sagt mere snø til natta.

Så mye at jeg måtte parkere oppi bakken.

Skal ut og vifte i helga må vite, og kan ikke la meg stoppe av snømengdene.

Kan du ikke ta buss?

Nei, jeg kan ikke det.

Vi som befinner oss på kanten ser ikke snurten av bussen mellom fire lørdag ettermiddag og mandag morgen. Så mye for de nye rutetidene hos de nye blå bussene.

På Høietun ble ståa enda værre enn før.

Mørketid .

Iskaldt, det har knitra under skoene det meste av tida siden oktober.

Glemmer man lua fryser hårtorva. "Hu hei kor er det vel friskt og lett"...

Nei.Jeg greier ikke helt å se det eksotiske mer selv om det ikke finnes noe så stille som sne.

Den som har lest leksa vet at den også" tvinger hele byen i kne".

Det rimer på at jeg drømmer meg til et annet sted...

Strømregninga har tatt kvantesprang siden fjoråret, men det trekker likevel fra både pisten og histen.

Sinnsstemninga er treig blues, og jeg sier det fritt etter salige Trygve Hoff:

Mørketidsblues

Mørketid

og e ha gått i frø

fotsid himmel

de bi vesst enno meire snø

de trekke kailt i leiligheta kor e bor

å uti Skagerak står lavtrøkkan i kø

Mørketid

de værke i ei utslitt hainn

E har smakt på vintervinen

dein smake bærre vainn

Humøre mett e flatt

å e e einn utslitt utbreint gammel skrott

Hør no her:

E har hol i ein sokk

å støvletten e trødd skeiv

aille folk ha fådd nok a de tekstan e skreiv

E ha gått opp i vækt

Aillt e snart apati

Heile live deffekt

E dæ meir å si?

Søng blues jenta... spæll blues gutta...

E har dæ så fælt, e må få sei dæ einn gong tel:

E har hol i ein sokk, som sagt

å støvletten e trødd skeiv

aille folk ha fådd nok a de tekstan e skreiv

E ha gått opp i vækt

Aillt e svart apati

Heile live deffekt

Å de e aillt dæ e å si

Mørketid

De blåse kaillt fra nord

E føle me'kje heime her i lainne kor e bor

Mæn de e einn teng ei veit,
aillt,

aillt det dær ha vøre greitt

om du seinnte me nån få ord....

God snøkaoshelg, skal man tro Dagbladet.
Det står jo der og da må det jo være sant!

Synnøve Sætrum

Vintervirkeligheten 3. januar 2011...

(Mot Naoussa Paros. Foto: Synnøve Sætrum)

"Våren er vakker for den som lenge har hatt vinter og det er en uimotståelig erfaring at den norske vinter bør tilbringes ved Middelhavet".

(Jens Bjørneboe)

Det er bare å krype til korset, eller i alle fall innrømmelsen, mens jeg ønsker:

Godt og fredelig nyttår ønskes til familie, venner, bekjente og ukjente. Ikke minst er det der med fred sentralt. Kjenner ingen steder behovet for det motsatte. Jammen er det nok med - 11.6 som tempen har sunket til den første hverdagen i det nye året. Da jeg våknet sånn rundt halv åtte klarte jeg ikke kaste meg på "jubelbølgen" over den første hverdagen i det nye året. Kjente det liksom ingen plass. Var mer på frekvensen det- er- kaldt-utenfor-dyna- og-huden-er-svett- og klam. Alt er en overgang, og undertegnede er så avgjort i den.

Det var ei stund jeg håpte kulda skulle fjerne sånne aldre.

Forgjeves! Forgjeves!

Jeg ga meg i steden til med dagdrømmerier om vårfornemmelser ved Middelhavet.

Kikke på asur og kjenne varme solstråler på kroppen.

Ingen mørketid, og ingen iskalde golv å sette tærne ned på.

Bare tanker om havsus mens man kikker opp fra lesinga av den beste romanen ever, 

og hva man skal vende i olivenolje neste økt "lenket" til komfyren.

Ingen vurdering av hvilke skosåler som holder ei halvung dame fra å falle i brukket lårhals på glattholka...Den tanken som dro meg tilbake til vintervirkeligheten for å si det akkurat som det var.

Jeg tenkte: Det er lenge til våren ennå. Lenger enn langt.

Dagen er bare blitt noen yderst få minutter lysere, men det gjelder det visst å få med seg, koste hva det koste hvil, eller hva salgsprisen lover.

Den første hverdagen på salg må det bli siden jeg mangler både brodder og dunjakke...

Løft ditt hode du raske pike!

Fredelig nyttår?

Synnøve Sætrum

Jens Stoltenberg og Kongen og meg...

Fredelig nyttår og takk for det gamle.

Sånn sier man det jo som vanlig dødelig.

Jeg er så glad for at jeg bor i et land hvor jeg på fredelig vis kan si og mene akkurat hva jeg vil uten å risikere bli kastet i fengsel for det. Ta kurven fra munnen og blogge i veg. Teksten blir til mens jeg skriver. Jeg trenger ikke sensurere meg. Jeg lever i et demokrati.

Det er ingen selvfølge her på kloden, så det vil være litt dumt å ikke benytte seg av mulighetene.

Er man konge eller statsminister er det noe helt annet. Man har makt og posisjon til å snakke uavbrutt til den store hopen, men ikke om hva som helst. Kongen snakker ikke politikk, selv om han er statsoverhode.

 Det er det statsministeren som utøver, han er jo som kjent leder for regjeringen og den utøvende makt...

Er man konge taler man det gamle året ut , og har det store overblikket.

Snakker om verdier og mennesker.Samler folk under en slags felles moralsk paraply.

En med god plass under. For alle.

Gårdagens tale fra Harald hørte jeg faktisk litt etter på.

Og, konstaterte med undring og litt forskrekkelse at jeg,

anti-monarkisten, fant det han sa veldig sympatisk og raust og mere til.

Jammen sa han noe nesten sosialistisk også, i alle fall lød det sånn i mine ører det der med at når man setter prislapper på mennesker står man i fare for å gjøre dem mindre enn de er.

Det var ikke det at han ikke sa det er ubegripelig man snakker om økonomi i et samfunn, men han poengterte da vitterlig at ikke bare økonomisk målestokk alene var nok.

Vel så viktig mente han det var hva vi går glipp av med nettopp å bare bruke denne merkelappen som heter økonomi. Faktisk så sa han mye annet klokt også. Jeg har ingen problemer med de kloke ordene om å stå støtt i seg selv, og finne sitt eget feste uavhengig av ståsted. Jeg tror også at forskjeller er en berikelse, og at meningsbryting og offentlig debatt er en forutsetning for et sunt demokrati.

Ekstremistene har ytringsfrihet de også, om jeg liker det eller ei. Ingen må skremmes til taushet.

Det som ikke tåler dagens lys har jo som kjent en tendens til å vokse i mørket.

Det var faktisk så jeg nesten trodde at han er kongen for alle enten hattemakeren eller Salomo er tittelen. Han snakket med hjertespråket, noe som er lett å fatte.

Er det jeg som har forandret meg?

Eller er det kongen?

Eller begge?

Er man statsminister taler man det nye året inn.

I det ligger det jo umåtelig mange muligheter. Og, særlig nå når det igjen kryr mot stemmeseddelbruk og sånn. En gylden mulighet til å trekke opp de store linjene. Løfte fram vyer, og i det hele tatt framstå som en samlende kraft. Tenk å ha all den tiden til fri disposisjon som politiker. Sitte på den øverste taburetten med makt som kan utrette noe, og få folk med på det.

Da jeg stemte på Stoltenberg og co. ved siste stortingsvalg var det fordi jeg var redd for Siv og hennes like skulle komme til makten. Det de taler om i den leiren har bare gjort meg kaldere og kaldere etter som årene har gått. Er det noe jeg er redd for så er det det samfunnet den gjengen ønsker skape. Mine ører hører dem snakke om et vinn eller forvinn-samfunn.

"Den sterkestes rett" og "markedets usynlige hånd", og annet en kan miste nattesøvnen av å tenke på.

Et samfunn som jeg er redd ikke vil innholde noen av de godene vi har i dag. Godene som den norske arbeiderbevegelsen med sine støttespillere har sloss fram gjennom årtier. Ingenting av det er en selvfølge, det vokste ut fra felles enighet om å gjøre Norge til et trygt land for alle borgere. Noe som vokste ut av blant annet felles motstand under andre verdenskrig. Mange bestemmelser ble gjort før oljen dukket opp.

Det heter å bry seg. Det heter solidaritet. Bare sånn at det er nevnt.

Medmenneskelighet og nestekjærlighet er ikke oljeavhengig.

"Frihet, likhet og brorskap" kom ikke opp av oljebrønnene på Ekkofisk.

Jeg sier ikke at oljen er ubetydelig, kun at den ikke er den eneste forutsetningen for å fatte politiske beslutninger til beste for fellesskapet. Eller folk flest.

(Jeg tilhører ellers ikke den typen "folk flest" som Fremskrittspartiet snakker om. Jeg synes faktisk det er ting som er viktigere enn motorveier, spritpriser,tobakkspriser, ekstrem skattelette, eller den påståtte islamiseringen av Norge (akkurat det faller jo på sin egen urimelihet), eller at statskassa tømmes av innvandrere.Nevner det bare sånn i en parantes om noen skulle være i tvil.......)

Folk flest som jeg tilhører vi som fortsatt ønsker at alle, uavhengig av lommeboka skal ha rett til sykehus, skolegang på hvilket nivå som helst, trygg alderdom, trygg barndom, trygghet om man blir syk og ute av stand til å arbeide og så videre. Ingen skal settes ut i skogen for å dø om de ikke er en økonomisk overskuddsbedrift. Et sånt menneskesyn er for meg totalt uakseptabelt.

 

Hvorfor bygge ned det som fungerer her da? Det vi kan være stolte av som nasjon.  

Hvorfor gå veien som handler om å ta fra de fattige og gi til de rike? Bakover mot fattiglandet for 100 år siden.Som jeg ser det er det alltid den veien høyrekreftene har villet. Det er ikke forandret siste tiåret. Tilstandene ute i verden blir bare værre og værre for massene. Se bare på EU og finanskrisen. Europa koker, sammen med det økonomiske systemet de har holdt på med der... og de holder fortsatt på.

Høyrekreftene står for heter egoisme og grådighet. Særlig det siste.

 

Ok, der kom den digresjonen. Jeg forsøker egentlig bare  si noe om at det er mot det bakteppet vi har en statsminister fra Arbeiderpartiet. En som fikk mandat sist det var valg for å demme opp mot høyrekrefter. Fortsette å løfte en samfunnsmodell som fungerer bedre enn noe alternativ i verden for dem som ikke har det så bra her heller. Vi ser tiggere fra andre land i hopetall her.

Bare det må jo si noe om hvordan vi blir sett utenfra. Vi har skjønt det, og vi har plenty.

Statsministeren tegnet bildet av at de som er 100 år i Norge i dag ble født inn i fattigdom og har vært med Norge hele veien til det moderne samfunnet vi er i dag. Det er litt av ei reise. Men, han sa altså ingenting om hvordan vi er kommet dit vi er i dag. Derimot snakket han om det nye pensjonssystemet på en måte som mange fortsatt ikke skjønner et kvidder av. Twin-tower, den ekstreme fattigdommen, HIV-epidemiens tilbakegang og falne i Afghanistan ble da vitterlig nevnt.

Dog ingen vyer, ingen konkretiseringer.

Gå inn i det nye året i "optimismens tegn" sa han, og "Verden går framover hvis vi vil. Vi vil". Det sa han også, men hva er det vi vil?

Det ble jeg mindre klok på.

Han skuffet rett og slett. For mer framstod han mer som et viljeløst dyr. Eller var det virvelløst?

Den tafattheten er med på å bane veien for akkurat det samfunnet jeg ikke ønsker. Som den regjeringa turer fram ser det stygt ut. Faren er overhengende for at Siv og Co besitter makttaburettene neste gang. Jeg grøsser av hele greia. Det er nemlig ikke sånn at hadde alt vært værre, så hadde alt vært bra.

Er det noe som gjør meg skikkelig bekymret og engstelig så er det akkurat det.

Det er jeg ikke alene om vet jeg, vi er mange som snakker om at nå må venstresida komme seg på banen og si noe om hva vi har gjort, hva vi har tenkt å gjøre.

Det handler til syvende og sist om praktisk politikk, som må være forankret i noe som går an å begripe.

Må man mellom stastminister og tåkeprat automatisk sette likhetstegn i nyttårstaler, og talene framover?

╔═════════ ೋღ❤ღೋ ═════════╗


ೋ ❤❤❤ ~ Godt Nytt År 2011 ~ ❤❤❤ ೋ

╚═════════ ೋღ❤ღೋ ═════════╝


http://www.youtube.com/watch?v=UUNQodFrt4M&feature=related





Synnøve Sætrum

Ingenting er nede for telling eller oppe for show...

http://www.youtube.com/watch?v=DW-Tyw_XRyQ

Tid for glede.Julaften: Kikke på en nevø åpne pakker med avansert teknolego.. 11-16 år. Han er 10.

Tid for å fryse veldig. - 22 da jeg gikk etter avisa i går. 

Tid for å tine. Bare - 5 da jeg gjorde det samme i dag.

Rørene til vaskemaskinen er våknet til livet igjen.

Vannet flommet ikke ut over hele badet, fordi noe var sprengt.

De værste scenarioer slo ikke til.

Heldigvis.

Da er det tid for skittentøyvask og musikk.

Ingenting er "nede for telling eller oppe for show", som Eidsvåg, alt bare er som det pleier. Hverdagstilfredsheten er hjertelig til stede. Reinsdyr, stjerner og juletrær på kaffekruset.

Kan man ønske mer?

Tilbakeblikk og oppsummering hører med til romjulstida.

Likevel skader det ikke å tenke og grunne litt over det som har gått bra og det som har gått galt i det året som snart er ferdig. Mest har vært på retta, og setter farger på takknemligheten. At noe er litt mørkt og på vranga gir nyanser. Det tyder på at man fortsatt bryr seg, og kjenner etter, og er.

Likegyldigheten skal jo være den værste fienden av det meste, sier de som har reflektert dypere enn de fleste og vel så det.

Kanskje er det nettopp sånn?

Mens sentrifugen brummer og viser muskler, kommer jeg nok en gang fram til kjernen i tilværelsen:

Å være eller ikke være...

Alternativet kjenner man jo til, så da så.

Begge deler er likt for alle. Sånn er det, og sånn blir det. Alt er en gave og forgjengelig.

Selv om det ikke leves i store palasser på gigantiske plasser.

Pomp og prakt er det langt til i en vanlig norsk ungkarskvinnsleilighet, men pytt pytt.

Det handler om perspektivet, og hvor man plasserer det som er i livet.

Idet jeg dveler ved det med hvor man ser og tar det her i tilværelsen ringer telefonen, og jeg får to lange gode samtaler med venner fra hver sin kant av livet mitt. Det er flott det. 

Jeg er ikke alene alle mine timer eller dager.
Singel ja. Ensom nei.

"Go go go"...


Synnøve Sætrum

.

Det hev ei rosa sprunge

http://www.youtube.com/watch?v=SQ-17CbbY0A

Den vilde jagt.... eller 2. juledag 2010

(Den Vilde Jagt)

Romjulsfreden har senket seg, og det til tross for - 17.8 utenfor, frosset vannledning til vaskemaskinen og høye strømpriser. Det nytter ikke å gjøre noe med annet enn å betale. Så blir det mindre til feriekassa, men hva så? Varme må man ha når man velger bo i arktiske strøk på kloden. Ikke sant?

Jeg anmoder de gudene som har noe med det å gjøre: Ikke kjør på med stans, for da fryser jeg faktisk ihjel. Vi er ikke alle som kan velge å fyre med ved eller annet her i dette landet. Er leilighetene bygd på kjipeste vis, så er de det. Er det ikke pipe, så er det ikke pipe. Ikke et pip mer om det.

Derimot husker jeg vi pep om at klimaendringene allerede var så store at vi gikk mot grønne vintre her i Sør-Norge. Godt under tiåret siden det. Nå pipes det om at klimaendringene gir oss denne intense frosten som har vart siden først i november. Jeg er såpass lite satt inn i saker og ting, at jeg ikke vet hva som er årsaken til at jeg fryser på beina.Klimaendringer eller bare rett og slett iskald vinter?

 Til og med bilen min har problemer med den styrepinnen, rattet sagt med mer presise ord. Det er blitt så tregt? Er det servopumpa som har fått nådestøtet etter 3 samfulle uker med under - 20 nattestid?

Vi er jo ikke alle som har hus til bilen heller. 

Eller uttak til strømmen utenfor heller så man bare kan få satt på motorvarmeren.  

Ledning ut gjennom soveromsvinduet går av åpenbare grunner ikke i disse tider.

Jo, det er så bra at man kan ikke annet enn å klage ;-))

På den andre side, om man snur litt på det. Holdniger kan som kjent alltid endres.

Tærne kjennes kalde ut, og det må bety det er liv i resten av skroget.

Man fryser ergo lever man.

Cogito ergo sum... og så videre.

Bare å være takknemlig, og få på seg enda et par ullsokker. Dem har jeg jo nok av. 

Og: Wenche Foss overlever enda ei jul, og det er jo faktisk en gladnyhet på ABC-en...

(Wenche Foss)

Venezuelas ekspresident derimot tok kvelden i går.

Han var nesten dobbelt av alderen min.

Det kalles udiskutabelt et langt liv.

Værre er det å tenke på de fire menneskene som ble hengt i Iran i går, sånn i anledning verdensfreden, eller alle de andre som ble henrettet et eller annet sted på kloden samme dagen, eller i dag for den saks skyld. Noen setter alltid livet til på grunn av sine overbevisninger,

eller sult  og sykdom (så var det sagt enda en gang).

Det tenker jeg på, mens jeg saumfarer spareglassene for tiere med grop i.

Siden de ikke er verd noe etter nyttår.

 Bare å se og få levert dem inn: En tier her, og en tier der er blir fort...

Siden jeg er mindre enn måtelig interessert i engelsk fotball tar jeg avlysninger av romjulskampene helt med knusende ro, men konstaterer selvsagt at det er kaldt i England også om dagen. Den offesielle isbadingen i Hyde Park ble avlyst for første gang, likevel var det noen ihuga varmblodige som fant seg et hull. Sånn av plakaten. Hver sin lyst uti ekstremsportene sier nå jeg.

Det britiske monarkiet sies det derimot ikke noe om akkurat nå.

Knugen den gamle bukken derimot, har 62% mot seg. Ballerier rundt omkring er sikkert årsaken til det.

Undertegnede mener at han og hans like rundt omkring bør kjenne besøkelsestiden og gå av.

Hva skal vi egentlig med monarkiet i et moderne demokrati?

Snøværet i Europa skaper masse kaos for alle som bor nedover. Triste greier når man ikke har infrastruktur eller boliger til det. Selvmordsbombere har tatt knekken på seg selv og minst 41 andre i Pakistan denne jula, men trusselen mot flytoget til Gardermoen var heldigvis falsk.

Jo'a det ble mye harde kalde fakta dette, men Hefner gifter seg på nytt for 3. gang.

Det er han sikkert veldig glad for.

Hva jeg ellers mener om gamlingen og hans geskjeft er det sikkert helt unødvendig å legge ut om en kjørlig romjulsettermiddag i Norge.

(Isbader i London)

2. juledag 2010 sier kalenderen.

Hadde jeg vært litt yngre ville kvelden foregått utenfor hjemmets lune vegger.

Sjansen for at jeg hadde vært i et eller annet sosialt lag med venner, eller på byen er stor.

Ikke at jeg er ihuga fan av det eviggrønne bandet som spiller på Caledonien hvert år,

men fordi jeg hadde lyst til å se folk.

Det har jeg forsåvidt nå også, men jeg har ikke lyst til å frekventere restauranter i utide og tide.

Fristelsene nå er strikketøyet, julelektyren og fjernkontrollen.

Det gleder meg å trekke te til de fine julekrusene jeg fant under juletreet.

Dessuten er det fint å tenke på arvingen som ikke fryser der hun befinner seg et eller annet sted rett under ekvator i Den Vilde Jagt(http://www.denvildejagt.dk/blog/index_frames.php). 

De dukker opp ved Fernandoøyene sånn rett over nyåret.

Tenker de har det både fredelig og varmt, og sender gode tanker for fortsatt lykke på reisen.

Jeg er blitt skikkelig satt, eller kanskje bare lat?

Eller er det det som er å være godt voksen?

La de unge fare. Lev og la leve!

Fortsatt fredelig julefeiring, romjula siger på for fullt fra i morgen av.

Synnøve Sætrum

http://www.youtube.com/watch?v=oCw068hiR4g&feature=related

Nordnorsk julesalme

http://www.youtube.com/watch?v=uiagf2UqBvA&feature=related

http://www.youtube.com/watch?v=3oFhTsrcJrY

Fredelig jul...

Trenger nevrotikere mer sex?

Kanskje nok en grunn til å prise seg lykkelig over singellivets gleder. Dyrkingen av det frivillige sølibatet og alt det der. Og, akkurat etter å ha lest ABC-nyhetene denne kveldstimen er det ikke fattigkvinnstrøst en gang. Jeg bare konstaterer at jeg ikke sorterer innunder kategorien nevrotisk.

Alltid noe å være lykkelig for. Bare fantasien som setter en stopper for det...

"Mennesker som ofte har negative følelser, er gretne, irriterte eller bekymrede, får det bedre dersom de har mye og regelmessig sex med partneren sin, mener amerikanske forskere".

Hvilke forskere det er snakk om eller hva slags studie anes ikke, men så står å lese i ABC-nyhetene denne dagen, som igjen henter dette fra britiske Independent, så da må det jo være sant. Ikke sant?

"Forskerne har studert 72 nygifte par i løpet av de fire første årene de var gift. Hvert par rapporterte hver sjette måned hver for seg om hvor ofte de hadde sex og hvor tilfredse de var i ekteskapet.

I gjennomsnitt hadde parene sex en gang i uken i løpet av det første halvåret de var gift. Det fjerde året hadde de sex rundt tre ganger hver måned.

Undersøkelsen viste også at de fleste parene ikke regnet sin ekteskapelige lykke ut i fra hvor ofte de hadde sex. Unntaket var de nevrotiske ektefellene. Jo mer sex de hadde, desto bedre følte de seg. De var også mer tilfredse med sine egne liv og ekteskap.

Forskerne mener at mye sex gav de nevrotisk disponerte normalt lykkelige liv".

Hm? Hva er et normalt lykkelig liv? Hva er normalt? Hvordan definerer man lykke? Hva er en disposisjon for noe? Hvem slår dette i så fall ut hos? Den som har sex, eller den som ikke har?

Betyr dette at de unevrotiske ikke er lykkelige, eller rett og slett mindre interessert i sex, og hva vurderte de ekteskapelig lykke ut fra i stedet? Generalisering ut fra et unntak kan man ikke gjøre. Eller var det ikke sånn det var? Er nevrotiske ektefeller og nevrotisk disponerte det samme?

Trenger nevrotikere mer sex?

Mer, sex enn hvem i så fall?

Og, mer enn hva?

Knoll eller Tott, for å si det sånn?

Skitt eller kanel?

For noe skikkelig vissvass!

Og, verden sulter og sulter og sulter og sulter...

Jeg nevner det bare atter en gang!

Synnøve Sætrum

Mer enn nok, hadde det ikke vært for....!

-18.7 kalde. Hva stokken viste i natt anes ikke, men det må ha vært litt mer ettersom den ytre ytterdøra er frosset bom fast. Det lekker må vite. Det er ikke lekkert, bare bry når man verken kommer ut eller inn.
Da undertegnede våknet viste innetempen 17.8 varme, som ikke er så varmt det heller.
På med vifte og takke høyere makter, eller noe, for manglende strømstans.
I følge avisen skal værgudene, eller noe, fikse det slik at  tempen skal stige opp mot null sånn i morra.
Som om ikke det er nok, så skal det komme dalende sånn en halvmeter hvite flak i anledning alle ønskne om ei hvit jul. Den som noen drømmer om...
Vi får det for det meste som vi vil oppi her.
 Så da er det bare å gi seg til med henstillingene til "de" som måtte ha styringen på sånt, om at strømmen forblir på i de tusener av hjem man ikke kan fyre med ved.
Satse på at alle slags strømførende ledninger ikke raser sammen under kommende masser av fuktig tung snø...
 At jula blir fredelig, og at hungersnøden i verden minsker til et minimum.
Med et knips eller et mirakel(for dem som fortsatt måtte tro på slikt...) !
Det ønsker i alle fall alle millionene som sulter ihjel til jul.

Jeg også. Ikke for at jeg er så veldig edel, men fordi jeg synes det er så innforjævlig forferdelig at verden ser sånn ut, så lenge vi egentlig har nok til alle.
Mer enn nok, hadde det ikke vært for.... ja dere vet akkurat hva. Det er bare å fylle ut etter eget hode. Alternativene mangler ikke på noe vis.
Fytte grisen...!

God førjul!

Synnøve Sætrum

Det både forbauset og gledet meg.

Jeg hadde vært i ebbe lenge.

Du kom med flod.

Jeg begriper deg ikke, men grep deg øyeblikkelig.

Siden har jeg holdt fast.

Tilliten du viser er kjærligheten.

Kjærligheten til deg er min fødte optimist.

Synnøve Sætrum

Dumpingpriser på julegriser!

Adventstida, førjulstida, shoppingtida er den tida hvor man pakker det hele inn. Gjør det spennende, slik at den som får en pakke ikke skjønner hva den inneholder ved første øyekast. Med papir og bånd og glitter manøvrerer man den forventningsfulle motakers blikk mot fasaden. Den som har vært med og leke pakkeleken noen ganger, vet at de største og fineste gavene oftest blir den deltakerne i spillet ønsker karre til seg til slutt. Sånn er det bare. Det ytre teller selv om innholdet kan være pill råttent, eller viser seg veldig skralt og lite. Jeg vet jeg er ekkel når jeg sier det, men kan det ha noe med aldri så lite grådighet å gjøre?

Siden spillet er slik kan de som ønsker holde blikket borte fra de stedene der ingen pakker finnes. La for markedsøkonomiens skyld de elendige ha sine smertefulle liv i fred. Krig, hungersnød, sykdom og sånt, er ikke noe og snakke om midt under kjøpefesten. Hold festbremserne unna! La kredittkortene løpe varme. 2011 skal jo likvel bli et gullår stod de å lese i en av tigerstadsavisene her på lørdag, og det med feite krigstyper. Akkurat de går visst aldri av moten. Det er bedre med overskrifter enn innhold!

 Jeg tråkker i surkålen og sier det direkte :
Verdens millioner på millioner på millioner fattige sulter og sulter og sulter og dør og dør og dør.
Her på berget bekymrer man seg over at kjøpefesten ikke har tatt helt av den siste uka før jul.
Det ser mørkt ut for handlerekordene dumpingpriser på julegriser til tross.
Alarm! Alarm!
Noe må være helt galt fatt!
Hvordan skal nasjonen komme ut av denne krisen?
Eller var det grisen?
Løp og kjøp:
Dumpingpriser på julegriser!

Jeg sier med Obstfelder enda en gang "her er så underlig"!

http://www.youtube.com/watch?v=i22DvoyuCOc&feature=related


God førjulsuke!

Synnøve Sætrum

Hope is wishing something would happen.

Faith is believing something will happen.

Courage is making something happen.

God jul !!

Fattigdom.
Fattigdom.
Fattigdom.
Jeg sier det en gang til: Fattigdom.
Det er forjævlig, og det er sånn verden er. Den økonomien, verdensøkonomien vi lever i, kommer aldri til å hjelpe disse menneskene. Det er den som skaper den.
Og, her sutres det for at man ikke har oppnådd den kjøpefesten som var forventet i de store sentrene.
Om jeg blir kvalm og det som værre er? JA
Ta en titt her:

http://www.youtube.com/watch?v=OBfLDXOXpME


God jul!!

Når du vet du ikke kan eller vil snu,

selv om du ser alt.

Da er du der.

Da vet du hva det betyr å elske et annet menneske.

Synnøve S.

Du skal danse Zumba...

Alle damer i verden var en gang små piker, med rosa tull...

Lekt mor og far og barn og sånn. Med dukker og bamser. Noen lekte doktor med dem også, lyttet og så, og i fortsettelsen fant de fram kniven for å se hva som skjulte seg på innsiden.

Det ble mang en skuffelse over den evindelige halmen.

Eneste bra med den operasjonen er øvelsen man fikk med nål og tråd når pasienten skal snurpes sammen.

Helst på en måte som unngikk de voksnes blikk for hærverk en stakket stund.

Ganske mange leker fortsatt med dukker, i alle fall i denne delen av verden. Sosialisering inn i kvinnerollen.

Kopiere det som er rundt en. Rosa framfor lyseblått og så videre. Det underlige er kanskje at man ikke kjenner ei eneste dame som har forblitt rosa.

Kanskje med unntak av hvordan huden ser ut de første to tre dagene i syden. Vel, noen små damer var og er ikke så begeistret for dukkene og det rosa kjøret.

De skjønner rett og slett ikke hva de skal gjøre med dem.

Mangler "instinktet" rett og slett, og finner det mer fristende å henge øverst i de høyeste trærne når det blåser. Har ei bestevenninne som ringer på og sier: "Det blåser mye i dag, skal vi klatre i trærne".

Mens disse hiver på seg jakka forsvinner morens ord om at "ikke klatre i trærne, eller henge under kaia" i vinden. Den var jo som sagt ganske sterk. Kaistolpene var og er ganske sleipe av grønske, men hva så?

Det disse jentene snakket om mens de satt der i tretoppene handlet neppe om siste Barbie-garderoben.

Kanskje var det noe om å se langt, utsikten bortenfor horisonten på bakken.

Om eventyrtrangen, og hvor man skulle dra når man ble stor.

Robinson Crusoe og Fredag ble hyppig nevnt.

Hvordan det måtte være å klare seg på ei øde øy i årevis uten å bli ett levende av menneskeetere fra naboøya. Utfordringene på den tiden handlet ikke om å hvem som kunne stå på en fot lengst for ikke å bli stemt hjem...

 Jules Verne's "Verdensomseiling under havet" ga næring til enda flere lange samtaler om hva som er mulig for de som drømmer om eventyret. Eller så snakket de kanskje om hva som fantes bak Øyfjellet(eller et annet fjell alt etter hvor i verden treet stod) som man ikke kunne se over. Om reiser til byene bak der.Oppleve noe sterkt sammen med andre mennesker i verden. Som lege eller noe annet spennende. Kanskje snakket de om lengsel etter de om slike mulige store opplevelser i livet.

Drømte sammen om voksenlivet som skulle komme.

Det var ikke det at disse jentene ikke tenkte en eneste tanke om det med barn og det som følger med.

Nei, det var bare det at å kle en unge er en praktisk sak. Hvor mye skal man øve seg på det på ei dokke?

Hvor vanskelig kan det være liksom. Hvor mange utfordringer gir det?

 Å være kirurg, eller journalist, eller direktør eller lærer, eller skuespille derimot...

Treklatringen eller ditto sleipe stolper under kaianleggene er en annen sak.Virkeligheten var og er et utfordrende sted for den som prøver den ut. Spennende også, selv uten tv-kameraene surrende rundt hodet. Den gangen jentene satt i toppen av treet, fantes bare "Pompel og Pilt", samt lørdagskvelder med Erik Bye. Kvalitetstv, med andre ord. Det var i gamle dager. Nesten som i oldtiden, enda det bare er drøye tre tiår siden. Så mye kan hende på et lite tidsøyeblikk i den store evigheten, som er så ubegripelig.

Et tre er et lite sted på ei stor jord, men skogen er stor. Noen ganger ser man den ikke for bare trær.

De falt ikke ned og slo seg ihjel, ei heller druknet de. . .

De små jentene kan tenke store tanker som for hver og en ender med store endringer bak fjellene.

Sånn er det bare. Helt uten hjelp fra "reality-kokkene" hadde de fått taket på dem. 

Slik er det med store tanker. De er fri, og de klatrer over høye fjell.

 Nå finnes hundrevis av tv-kanaler fra rundtomkring på kloden, og det er fint for informasjonen om alt som skjer på kula. Vanlige jenter er blitt mer opplyste. Vet at det ikke er alle som har det så bra som i denne delen av verden vet de også. Har de fulgt riktig godt med husker de at det ikke er en selvfølge å kunne klatre i trær og leve sitt eget liv akkurat som en selv ønsker når en er jente. 

I alle fall om de har sett en dokumentar eller 150. For ikke å snakke om besøkt bibliotekenes hyller.

Lest og lært, sett og lyttet til alt som finnes der ute i verden.

Følger de enda litt mere med vet de at når alle disse tv-kanalene som er fulle av "reklame" i beste sendetid, så påvirker det. Jenter skal og må danse Zumba, og se ut som en femtenåring, når man er femtito.

Nittito også, ellers er det bare å sette seg rett ut i skogen for å dø.

 Dessuten er tonn med slankeremedier og kremer et "must".

Garderoben og sko-rommet er blitt et stort kapittel for seg.

 Det skrives utallige sider om det i alle slags "opplysende" tidsskrifter om fenomenet...

Holder ikke det får man legge seg under kniven, eller få en stylist for å se femten år yngre ut på ei lita uke.

Det er jo tross alt det ytre som teller, er budskapet.

Du skal danse zumba, du skal danse zumba til du dør.

Tenk gjerne store tanker, men hold dem for deg selv, eller i alle fall i en  "kvinnelig" put-your-ass-in- the-air innpakning. Feminismen passer best gjemt langt inne i skapene, som alt som ikke tåler "reality-lys"... Er et av det mange ullne budskapene i alle disse realitetsvisningene den "moderne" medieverdenen har å by på.

Hmm... Den gangen jentene satt i trærne ville slikt vært utenkelig.

Fantasien strakk heldigvis ikke til den siden.

 Det handlet om 70-tallet må vite.

Jentene vokste opp i skyggen av det store fantastiske spennende kvinneopprøret, de gledet seg over at de skulle kunne ta den utdanningen de ville. Lære og utforske.

Leve som seriøse likeverdige mennesker side om side med den andre delen av verdens befolkning.

Jo, de likte de store tankene der de satt!

Medieverdenens store endringer gir små tanker. Sånn som disse reality-greiene skjermen er full av.

Man swapper til alle kanaler, bare for å oppdage at det blir for trangt og for smått.

Riktignok har mennesket i flere hundreår likt kikke-teateret, men likevel...

Det er vanvittig stor forskjell på "Et dukkehjem" og "Supernanny", eller "Partydronninger". 

Ærbødighet er forbeholdt det førstnevnte, noe sånt tilkommer ikke de sistnevnte. og man kan nok sette ganske store beløp på at det ikke noe menneskeheten boltrer seg med om en hundre års tid.

Dukkehjemmet derimot...!

Ikke at Ibsen tenkte og skrev små tanker, tvert i mot. 

Verdens lesende små mennesker oppdaget dem,
og var med på å forandre ståa i de tusenvis av av dukkehjem.
Går det ikke å foranre det som utspiller seg innenfor hjemmets fire vegger, er det lov å lukke døra og gå sin veg. Gi fa.. i zumbaen, og klatre opp i toppen av et tre.

Blant annet.

Synnøve Sætrum

River of sorrow

http://www.youtube.com/watch?v=1VmRyM5RfRU&feature=related

Avstanden mellom den dypeste fortvilelse og inderligste glede er kun et elsket smil....

Synnøve S

BERØRING

Øynene dine, huden, hendene.

Sjelden uspiselig andre øyeblikk til invortes rytmer.Nytes sakte, og uten masker.

Berøring.
Ei sjel.

Et møte.

Jeg elsker deg.

Synnøve S.

Alt er politikk, ikke sant?

Det snør, og snør. Sant er det at ingenting er så stille som sne. Deilig å sitte å se på de dalende rolige flakene. Kveldstid. Fredagstid. Hjemmetid. Selv om det er lørdag er telefonen stille.

Ingen oppringniger fra Hamar denne seinettermiddagen heller.

Jeg får stå i det, og fornøyd beholde(og kanskje videreutvikle) min mest reflekterte dagdrøm.

Skulle ikke blitt tulling om telefonen kom, men blir det heldigvis ikke av stillheten heller.

Det er menneskelig å drømme, enten de er store eller små.

Midt i den stille førjulsid, og så videre...

Adventstid.Er det ikke det det heter?

Eller var det i den milde førjulstid?
Eller kanskje bare den hvite?

 Eller var det noe helt annet, noe jeg bare har drømt?

Her uti livet kan det være mange ting å tvile litt på.

Verden er stor, og livet langt nok ikke sant?

Alt er politikk, i alle fall om man ser på etikettene i kjøleskapet før mekking av adventsmaten.
Pasta fra Ungarn, vårløk fra Egypt, broccoli fra Spania,tomater fra Nederland, løk fra Israel, hvitløk fra Kina, kjøttdeig fra Danmark. Osten som skal brukes sies være norsk, og tomatpureen også.
Olivenoljen det hele surres i er fra Hellas.
Når jeg kikker på paprikapulveret kommer det også fra Ungarn, og de andre krydder er fra Spania. Om ikke det er politikk så vet ikke jeg. Hva er det da liksom?

Likevel føler man seg ikke politisk over grytene.
Det lukter godt, og man gleder seg til fortsettelsen av kvelden . . .
Rødvinen er fra Tyskland og ølet fra Spania. Bare å glede seg over at verden er kommet nærmere en selv.

I den sultne advendstid i alle fall. Det er så bra at man kan ikke annet enn klage!

"Veeekommen hjeeeem, du er veeelkommen hjeem", synger bergenserinnen med stor B på

radioen(e) i disse dagene...

 Det er om å synge mens kredittkortene er varme.

Trygt og godt og varmt inni sånne kjøpesentere om dagen.
Valget er lett når den trådløse temperaturmåleren viser - 13.7 kalde på en mild dag.

Man har ingen som helst bombefrykt i Sørlandet hovedstad heller.

Tross alt, så er jo ikke Sandens verdens navle i storpolitikken.

Eller?

Er det det at det er så mange "Sandens" i Norge at man glemmer å kikke ut over horisontene?

Navlebeskuelsen og tomrommet under juletreene tar liksom hele energien fra en stakkar.

Forresten: forunderlig debatt om terror på NRK torsdag kveld.
Veldig underlig...
Virkeligheten er fortsatt sånn at de aller fleste flyktninger er offer for overgrep og vold, de er ikke terrorister. Migrasjon er et sunnhetstegn for et demokrati.
Demokrati innebærer å kunne snakke fritt, mene fritt uten å bli straffet for det.
Det betyr også retten til å fredelig kulle slutte seg til en hvilken som helst religion.
Mene hva som helst, om hva det måtte være.
Så det blir fint med en ny moske i Posebyen mellom alle bedehus og kirker.
Kunne vært fint med et samfunnshus for den som ikke har noen religiøs tro også.
Ikke alle slutter seg til en menighet. Det er faktisk ikke forbudt det heller.


Statssekretærene oppfordrer kommunene til å gi en ekstra skjerv til dem som ikke har så mye.
Hvorfor staten ikke selv bare overfører denne "skjerven" øremerket til formålet kan man jo undre seg over. Særlig i dette fattigdomsåret, som snart er slutt.
Hva kan være viktigere enn akkurat det i "verdens rikeste og beste land og bo i"?
Ja, for det er jo det Norge er, ikke sant? For alle, ikke sant?
Alt er politikk, ikke sant?
Det er bare det at det er med den som lyset, umulig å fange...

Synnøve Sætrum