FORVENTNINGER

Den første delen av ei reise forberedelser.
Noen praktiske greier må til når en tråkler turen helst sjøl. Jeg har hatt mange år som pakketurist før jeg turte begynne fikse selv og tenke selv.
Reise til Thailand for mer enn en måned krever litt forberedelser.
 Som dette med visum. Denne gangen har jeg søkt det som heter non-immigrant visa i 90 dager og fått det. Kriteriene er å være over femti og pensjonist. Man vedlegger originalpass, de kontantene som er påkrevd samt utfylte søknadsskjema, to passfoto, kopi av flybilletter og dokumentasjon i konvolutt. Den sendes til den thailandske ambassaden i Oslo. Rekommandert selvsagt.
Husk å legge ved ferdig frankert  konvolutt for retur. Ventingen på svaret tar rundt to uker.  
Dessuten er det lurt å vaksinere seg mot diverse hepatitter som smitter gjennom mat og ubeskyttet sex. Siste greie er et ikke-tema for en turist som meg, men jeg nevner det likevel. Jeg har øyne og ører så jeg har sett og kommer til å se dem som ikke er mine likesinnede i så måte.  Nok om det.
Jeg har også vaksinert meg mot japansk hjernehinnebetennelse og kolera. Førstnevnte er  smitte man kan få via myggstikk i nord og andre steder, siste gjennom maten. Den kommer en ikke unna. Ikke vil en heller. Thailand er et helt fantastisk matland. Som jeg gleder meg til alt krydderet og delikatessene fra hav og land. Denne morgenen er jeg i takknemlig modus over evnen til å se fram til en hendelse.
Jeg gleder meg til vente- og flytid er over. Til å ta meg fra Bangkok til Hua Hin med tog eller buss. Jeg har mange dager til å finne ut hvordan. Noen rent praktiske detaljer planlegges på forhånd.

En måneds tid i Hua Hin skal bli deilig.Skal bli en fryd med varmen og livet i den lille byen.Gå gatelangs og stadig oppdage nye gater og smug. Reisehåndbøkene sier at byen ikke er stedet om man søker de flotteste templene i  Thailand. Sant nok kanskje, men det finnes nok av små perler i Pratchuap Kiri Khan spør du meg. Jeg blir litt usikker på hvor de forfatterne har vært hen, egentlig. Hua Hin har vært feriestedet til de kongelige i over hundre år. Om kvelden ser man lysene fra de tre opplyste fartøyene som holder vakt. 
Et idyllisk landemerke om man sitter på kafe eller vandrer langs stranden. Jo, det tenker jeg på. Tanken blander seg med smaken av fersk kokosnøttmelk, og sterke krydder. Karri og grillspyd. Muslinger og krabber. Det gode liv. Mest og aller mest tenker jeg på helsebot. Hvordan kroppen livner til og liksom blir ti år yngre i løpet av et slikt opphold. Det viktigste motivasjonen for all ferd til varmere strøk. Jo, da jeg er forventningsfull og gleder meg storlig.

God lørdag og RIP Odd Børretzen.

Synnøve Sætrum