BLOGG ELLER DAGBOK...

 

"...Ring the bells that still can ring, forget your perfect offering - there is a crack in everything, that's how the light gets in..."
(L. Cohen)

 

Det er himmelvid forskjell mellom en blogg og ei papirdagbok.
 Sistnevnte er fra seg selv til seg selv.
I levende kikker kanskje på det som er skrevet etterpå, eller bare bruker skrivingen på et slags terapautisk vis for å finne ut hva livet består i akkurat her og nå hvor det utspiller seg.

 Noen ganger har jeg hatt det sånn at jeg ikke vet hva jeg egentlig tenker før det er skrevet ned i papirdagboka. Slik har det vært siden jeg lærte meg å skrive.
 Det finnes en god del gamle kladdebøker med alskens ditt og datt.
Når jeg leser det fra min barndom kjenner jeg ikke mennesket bak teksten, enda jeg vet det er meg. Nesten som å holde i en fiksjon i en helt annen verden som jeg er ei dame på over femti i.

Noen år av min ungdomstid og mitt unge voksne liv skrev jeg mange brev, til nære venner.
Brevet har sin mottaker, som gjør noe med teksten.
Vennskap er ulike, har forskjellige funksjoner i mitt liv.
Helt som alle andre inbiller jeg meg.
Tror ikke jeg er særlig spesiell i så måte.

Bloggen befinner seg et sted mellom brevet og papirdagboka.
For her finnes mottakere av teksten.
Med trykk på publiser-knappen er det skrevne ikke bare mitt lenger.

Jeg vet også at skulle jeg i alle sammenhenger skrive det jeg innerst inne tenker måtte jeg antakelig skrive anonymt og under pseudonym. Her i  det demokratiske samfunnet Norge skulle jeg antakelig ikke fundere over anonymitet ikke anonymitet. Det presses på dem som ikke er åpne etter 22. juli, hvilket er forståelig om man skal få fjernet grumset i krokene.
Les kommentarene på vg's nettside om du ikke skjønner hva jeg mener.

Lever en derimot i et diktatur hvor det å ytre seg om demokratiske ideer kan føre til fengsling og det som mye værre er kan jeg forstå at blogger må være anonym.
Menneskerettighetene er opphevet der diktaturet råder. Så....
Selvsagt glemmer jeg ikke at det ubegripelig store internettsamfunnet ikke sorterer under noen stat. Det er et perspektiv som gir mange utfordringer.
 Kanskje løper jeg personlig risiko når jeg uttrykker mine standpunkter mot all ekstremisme og fundamentalisme. Enten den hevdes i Allah's, Gud's eller ulike politiske ideologiers navn.
Det er uhørt og uttålelig og hevde sine ideer med våpen i hånd.

Ingen  annen veg enn dialog og ikke-vold.

Jo, det er vesensforskjell mellom å skrive det i dagboka eller på bloggen.

Synnøve Sætrum