Den som kan velge det store i det små...

Morgen Ao Nang. Foto: Synnøve Sætrum

Har ikke annet 'problem' enn den høye temperaturen og luftfuktigheten som eker seg opp til ettermiddags tordenvær og øsregn. Tropevær av det vanlig slanget når man befinner seg i Krabi-området på den tida gjennomsnittstemperaturen er den høyeste i året. Akkurat det ble meg ikke til del før i dag, men nå vet jeg det og forstår bedre hvorfor jeg er så veldig veldig veldig veldig heit bare jeg stikker nesa utenfor døra. Men, problem er det jo ikke. Jeg må jo ikke oppholde meg i det. Betaler jo for A/C og gjett om jeg benytter meg av den? Skulle jeg heller vært i mildere omgivelser? For eksempel i Istanbul røykende på epletobakk i lett meditativ stilling på ei pute? Kikket på mosaikk i verdens vakreste moskeer, og lytet til ettermiddagssangen fra minaretene? Eller kanskje jeg bare burde leie en tuk-tuk for resten av dagen og fått beskuet de buddhaer og annet jeg ikke har sett her i området. Nei, jeg sitter her. Har hengt ut 'Not disturb' skiltet. Klar melding ut om at jeg vil være i fred her inne mellom laknene. Og, det i helt singel majestet. Ingen elsker å rulle seg rundt med.

 Bare meg som fintenker fritt på både hint og dette.

Deilig å kunne velge alenetid. Kvalitetstid med seg selv.

Uten en gang nødvendig stirring i femte veggen.

Foto: Synnøve Sætrum

 Siden jeg sitter her med pc-en på fanget, to puter bak nakken. Maarud gå heim tenker jeg, og spiser salte peanøtter produsert heromkring et eller annet sted. Peanøtter er det vanskelig å bli lei av akkurat som Soda. Hva skal jeg gjøre uten den drikken når jeg kommer heim igjen? Kan man ha et fullverdig liv uten denslags herlig forfriskende drikk? Må jeg gå tilbake til 'bare' rent vann?

Jo, jeg nevner enda et 'verdensproblem'. Tenker det ordner seg, som det meste annet.

Offer for noen veldig vanskelig problematikk er jeg slett ikke nå om dagene.

Utmerket utganskpunkt for romaner, reisemagasiner og Bangkok Post.
Samt en aldri så liten dupp.

Siden blir det sitronmilkshake borti vegen som belønning når ettermiddagskilometrene er tilbakelagt.

Den som kan velge det store i det små er i sannhet priviligert.

Ao Nang. Foto: Synnøve Sætrum

Synnøve Sætrum