Godta livet på livets betingelser.
 Ei tidlig morgenstund over den første kaffekoppen da synes det lett og lyst.
Eller når man sitter og planlegger en hyggelig begivenhet om ikke så lenge.
Ikke noe vidløftig som ekspedisjoner i Den Dominikanske Republikk eller indre Mongolia.
Man bare mekker vaffelrøra fordi en god venn kommer på besøk neste morgen.
Skjønt bare og bare.
Det er all grunn til å lytte med begge ørene når ordet bare tas i bruk.
Hele to ører, bare en munn.
Øve seg mer og enda litt til på å se det store i det små.
 Eller livet på livets betingelser.
Grunnen til å stå opp om morgenen.
 Livets salt.
 Rosinen i pølsa.
You name it!
Kjært barn har mange navn, sa kjerringa.

Frykten er å miste balansen på fundamentet, svaie mens man stirrer i betongen og likevel, i siste sekund makte hente seg inn igjen. Hendene på benken, og tankene i nået. Der står du, med begge beina godt plantet i lyset, et sekund ante du noe om skyggene og mørket uten å falle inn i det.

Synnøve Sætrum