Kaj Harald Leininger Munk (kjent som Kaj Munk) (født 13. januar 1898, Maribo på Lolland død 4. januar 1944 Hørbylunde Bakke ved Silkeborg) var en dansk prest og dramatiker.
Kaj Munk mistet sine biologiske foreldre i 1901 og 1903 og flyttet som 5-åring til sin mors kusine Marie og hennes mann, Peter Munk, som adopterte ham og gav ham Munk-navnet. Han tok realeksamen på den private realskolen i Maribo og ble student i 1917 fra Nykøbing Falsters Katedralskole. Han ble cand. theol. i 1924 fra Københavns Universitet.
Munk var prest i Vedersø fra 1924 og frem til sin død i 1944. Ved siden av prestegjerningen var han også en ivrig samfunnsdebatør og dramatiker.
Hans mest kjente stykke er Ordet (1925) om miraklet. Stykket ble filmatisert av Carl Th. Dreyer. Ordet er tatt opp i den danske Kulturkanonen.[1]
Politisk sett tok Munk avstand fra parlamentarismen som han betraktet som svak. I stedet beundret han «den sterke mann» og i begynnelsen av 1930-årene omtalte han med beundring Adolf Hitler og Benito Mussolini og de resultater de opnådde. Med jødeforfølgelsene og Mussolinis invasjon av Etiopia endret han holdning. Han skrev stykket Sejren (1936) mot Mussolini og stykket Han sidder ved Smeltediglen (1938) imot jødeforfølgelsene.
Munk reagerte sterkt i mot Tysklands okkupasjon av Danmark i april 1940 og han var en av de første til å avvise samarbeidspolitikken og stod lenge meget alene med den holdningen. Først etter regjeringens avgang den 29. august 1943 ble Kaj Munk en av de samlende figurer i motstanden mot den tyske okkupasjonsmakten. Hans skuespill Han sidder ved Smeltediglen, Niels Ebbesen og Før Cannæ var direkte angrep på nazismen.
Den 4. januar 1944 ble Munk hentet av fem Gestapo-folk i prestegården i Vedersø. De førte ham til en gård ved Silkeborg, hvor Munk ble skutt. På stedet er det i dag et minnekors.
Hvem er Kaj Munk Synnøve?
SvarSlettKaj Harald Leininger Munk (kjent som Kaj Munk) (født 13. januar 1898, Maribo på Lolland død 4. januar 1944 Hørbylunde Bakke ved Silkeborg) var en dansk prest og dramatiker.
SvarSlettKaj Munk mistet sine biologiske foreldre i 1901 og 1903 og flyttet som 5-åring til sin mors kusine Marie og hennes mann, Peter Munk, som adopterte ham og gav ham Munk-navnet. Han tok realeksamen på den private realskolen i Maribo og ble student i 1917 fra Nykøbing Falsters Katedralskole. Han ble cand. theol. i 1924 fra Københavns Universitet.
Munk var prest i Vedersø fra 1924 og frem til sin død i 1944. Ved siden av prestegjerningen var han også en ivrig samfunnsdebatør og dramatiker.
Hans mest kjente stykke er Ordet (1925) om miraklet. Stykket ble filmatisert av Carl Th. Dreyer. Ordet er tatt opp i den danske Kulturkanonen.[1]
Politisk sett tok Munk avstand fra parlamentarismen som han betraktet som svak. I stedet beundret han «den sterke mann» og i begynnelsen av 1930-årene omtalte han med beundring Adolf Hitler og Benito Mussolini og de resultater de opnådde. Med jødeforfølgelsene og Mussolinis invasjon av Etiopia endret han holdning. Han skrev stykket Sejren (1936) mot Mussolini og stykket Han sidder ved Smeltediglen (1938) imot jødeforfølgelsene.
Munk reagerte sterkt i mot Tysklands okkupasjon av Danmark i april 1940 og han var en av de første til å avvise samarbeidspolitikken og stod lenge meget alene med den holdningen. Først etter regjeringens avgang den 29. august 1943 ble Kaj Munk en av de samlende figurer i motstanden mot den tyske okkupasjonsmakten. Hans skuespill Han sidder ved Smeltediglen, Niels Ebbesen og Før Cannæ var direkte angrep på nazismen.
Den 4. januar 1944 ble Munk hentet av fem Gestapo-folk i prestegården i Vedersø. De førte ham til en gård ved Silkeborg, hvor Munk ble skutt. På stedet er det i dag et minnekors.