23 november 2015

BLÅTT LYS...

Foto: Synnøve Sætrum


Fotografiet her er fra turen jeg gikk i går. Den var frisk og lyset var blått. Igjen ønsket jeg meg et bedre og nytt fotoapparat, men det har jeg ikke økonomi til akkurat nå så da får det bli som det blir. Godt dette også, meget godt apparat jeg har arvet. Gjør meg veldig takknemlig å tenke på. Ingen selvfølge. Og, jeg liker ha det med meg når jeg vandrer ute. Siden jeg ikke har tenkt å konkurrere om å bli best i fotografering holder det for meg. Noen ganger ser jeg med linsa, og har flaks. Andre ganger er det en tanke, eller ide som får meg til knappen.
Det er hav på alle kanter her jeg bor, siden det er på ei lita øy i Norge. Landskapet er åpent og fritt, og det liker jeg veldig godt. Kan ikke huske sist jeg trivdes så godt på et sted i dette landet. Beslutningen om å bosette meg her tok jeg vinteren som gikk, og det har jeg ikke angret et sekund på. Her kan jeg puste selv om det er vinter.

Blått lys er vakkert. Jeg kikker på det nå, og vet det snart er mørkt igjen. Skumringen er et faktum og klokka er bare ti over tre, men sånn er det.

Den blå fargen jeg slett ikke liker er den regjeringa har for tiden. Ille, det er mye som er ille nå etter mine begreper. Samfunnsutviklingen liker jeg ikke i dag heller. Jeg skjønner ikke dette vanvittige fordomsfulle kjøret. Helt utenfor mitt rike å se på alle muslimer som terrorister. Det er en paranoia som ikke holder. Verdenssamfunnet går ikke til krig mot 1.4 milliarder muslimer, men mot IS. IS-angrep rammer flest muslimer har jeg fått med meg. For meg virker det som om frykten tar en del folk fullstendig, og jeg synes pressa er med på å piske opp stemninga. I dag leser jeg i VG at ekspert sier vi må leve med terror-trussel hver dag. Forsiden av avisa dette, så alle som står i butikk-kø ser den og så videre. Jeg stod ved kassa i dag og tenkte mye på hva det gjør med oss som medmennesker dette her. Så kom jeg på at jeg ikke kan gjøre stort med andre enn meg selv, men jeg kan i det minste ta bladet fra munnen og si jeg ikke vil leve i frykt alle mine dager. Da blir man fanget og ikke fri. Er det ikke nettopp det vi forsvarer? Retten til å leve og bevege seg fritt. Terrorister må jo aldri få lov til å diktere det. Ikke sant?  Jeg kjenner det er det eneste jeg er sikker på akkurat nå. 

Kanskje påvirker det meg mer enn de som har noen å snakke med daglig over kaffekoppen og middagstallerkenen? Jeg vet ikke, men stusser over noen tanker jeg har innimellom. Ikke vet jeg hvorfor vi ikke innfører strengere grensekontroll. Gjør det egentlig noe om vi må vise pass når vi beveger oss i Europa. Har jo gjort det før, og greier det nok igjen. Er overbevist om at det ville gjøre landet tryggere. Nei, jeg tror ikke at terrorister kommer plutselig nå med flyktningestrømmen. Våpen kommer vel med den frie flyten mellom landene? Blant annet!
 Vi er jo dog ikke medlemsland i EU, selv om myndighetene oppfører seg som det motsatte er tilfelle. Fri flyt av varer og tjenester kan vel lett bety fri flyt av våpen? Alltid er det pengene og bare pengene som rår. Det provoserer meg veldig veldig. 

Det mørkner, og denne teksten ble ikke det jeg hadde tenkt. Jeg lar den gå likevel. Har sittet her i fred i blått lys, og tenkt på de mørkeblå kreftene i samfunnet vårt. Blandede følelser og tanker ført til bloggs akkurat her og nå. De kom ut av nyhetene jeg har lest. Lenkene er nedenfor. Ha god mandag kveld, og vær nå snille mot hverandre.

Synnøve Sætrum

Om belgisk terroristjakt
Franske myndigheter ignorerte advarsler
Erna Solberg om terrorisme
Om islamister
IS-angrep rammer flest muslimer

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar