Similanøyene og hermenuetikk(en)....



Ettermiddagspanorama . . . Foto: Synnøve Sætrum

Alltid har jeg vært spørrende og søkende.

Ikke nødvendigvis tatt det som blir presentert som "sannheter" som god fisk. 

Ofte handler det om å stille gode spørsmål og ikke nødvendigvis finne alle svar.

Noe forblir undring og refleksjon.

 Da jeg stilte spørsmål som unge hente det jeg fikk tilbakemelding at jeg "ikke måtte være så negativ" i stedet for svar.  Jenter skulle være søte og blide. Godta tingene som de ble presentert, særlig på barneskolen. Så vidt jeg husker har jeg hele livet hatt det noe trangt i den rollen.

Ikke for at jeg ikke har vært og er både søt og blid når det faller seg naturlig, men et menneske er da ikke bare det. Tidlig tenkte jeg om og om igjen;- Det må da være noe mer!

 

 

 

Da jeg fortalte en gresk mann og venn om planene mine for vinteren og muligens de neste årene spurte han:"Kan du som kvinne, i din alder, ta et så stor skritt"? Videre delte han noen tanker om hvor bra Norge synes å være, og at jeg måtte slutte og se så negativt på landet mitt. (Vel, vel jeg synes Norge er bra, og at det meste fungerer veldig bra. Noe jeg har skrevet om fjøksen ganger. Skal ikke kjede lesere med det. Skulle noen være i tvil om hva jeg mener er det bare å lese under etikettene om uførepensjonistens liv, noen av reisebrevene, diabetes, depresjon, brev fra et liv osv. osv.)

 

"Lucky me" er ord jeg sier ofte i møte med andre på reise.

Så min greske venn oppfattet ikke hele bildet.

Sånn er det når språk- og kulturforskjeller kommer inn i tolkninger.

Jeg forklarte etter beste eller kanskje fattig evne at vinteren ikke er så god for min helsetilstand.

 "Ok, you have the snow, we have economic crises", svarte han. Underforstått "stick to it"...

Det der med at jeg er kvinne gadd jeg ikke en gang å kommentere.

 

Kjennemerket for Similanøyene  Foto: Synnøve Sætrum

 

 Alder og kjønn kan ikke være noen grunn for å la vær, så fremst en greier stå på beina.

 Ikke sant?Jeg ser at vi er veldig få voksne damer aleine på reise a la backpackere i for eksempel Thailand. Hvordan det er andre steder i verden vet jeg ikke, for der har jeg jo ikke vært?
Noen som har erfaringer å dele?
Det slår meg at flertallet av oss rundet femti er etablerte i betydningen knyttet til hus, heim og arbeid. De godt voksne bor som oftest på andre typer hoteller og er på tur i kortere perioder.
Lommebøkene til folk fra Skandinavia er nok i gjennomsnitt betydelig feitere enn min.
Jeg leste nettopp en undersøkelse som fastslo at ei gjennomsnittlig inntekt i Norge nå er på 500 000. Jeg fatter det ikke. For meg er det flere hundre tusen som mangler, og jeg kjenner da alderspensjonister som ikke har det til sammen en gang etter et helt yrkesliv.
Så det er noe forvrengt dette bildet som er skapt av at alle er styrtrike i landet øverst i verden.
Jeg kommer til å fortsette å poengtere det. For det er så stille fra oss som er i gruppen som har det rimelig vanskelig med å få pengene til å strekke til i Norge.For meg er det en av grunnene til å pakke sammen og dra. Vel, nok om det.

 

Et hjerteblad i melissanden som bestilt trøst for den vonde tåa! Foto: Synnøve Sætrum

 

 

Etter en litt tufs gårsdag hvor jeg sov mye sitter jeg nå i resepsjonsområdet på Riverside Guesthouse. Noen dager her og det er klart jeg foretrekker støyen fra den dundrende ferdselsåren (fire felt) framfor balkongen mot sumpen. Den er dyp og har god plass, men for meg blir det for hett og for mange mygg. Den lille bekken fungerer jo som et klekkeri av den slags. Jeg registrerer fire kraftige myggstikk som sikkert skriver seg fra jungelen, men også noen bitt som får meg til å tenke på andre muligheter. Maur og annet har en hang til å gnafse på meg. Sånn er det bare, men den slags utfordringer kan jeg løse ved å bo på litt bedre etablissementer. Når luftkjølingsanleggene ikke fungerer tipp-topp og jeg kan stille spørsmål ved rensingen av dem gjør det noe med helsa øyeblikkelig. Jeg blir sår i halsen, og sliter om natta. Dessuten er badet slett ikke bra, det er mye fukt og garantert mugg under både ditt og datt. Noe jeg kan lukte faktisk.

 

Så hvorfor i huleste blir jeg da?

Betimelig spørsmål eller tanke.

Igjen: Det handler om økonomi.
Avbestillinger koster ganske enkelt litt for mye.

Når man har betalt på forhånd er det nesten umulig å få penger tilbake.

Det blir for mye mikk-makk og jeg lar det være. Holder ut, men har fått dundra inn at dette er noe jeg ikke skal gjøre igjen. Jeg vet det jo. Ikke mer enn tre netter forhåndsbestilling på ukjent sted.

 

Det som avgjort gjør oppholdet levelig er søte hyggelige ansatte i resepsjon + bøtteballett, og de to som jobber med maten. Det er godt at her finnes frokost, for det er ellers et stykke og gå.

 Det positive for meg som trenger daglig mosjon er at jeg må labbe to kilometer til stranda.

Bang Niang er nydelig der den bukter seg i landskapet.

Ikke overbefolket, og solstolene er gratis hele vegen.

Jeg har gått og gått og gått.

Truffet hyggelige voksne på tur, og snakket med mange fastboende.

Stemningen sånn generelt er god her.
Dessuten er det et godt sted som utgangspunkt for mange turer.
Snorkling,dykking, jungelturer med elefanter og mye annet.

Det skal være en gammel by ikke så langt unna som er verdt å se.

Leste om det, men er ikke sikker på at jeg kommer meg av sted.

Jeg kan absolutt tenke meg en tur tilbake hit en gang, men ikke til dette gjestehuset.

For kummerlig for helsa mi rett og slett. Er du frisk og rask og ellers ikke bryr det om mugg, fukt, trafikk, mygg og skitt spiller det ingen rolle. Som reisende bor jeg akkurat der jeg er til enhver tid og da betyr slikt mye."You have to pay a little more to get out of misery" som over for nevnte greske venn uttrykte det. Returnerer til et bedre gjestehus for jul- og nyttårshelg.

Jeg er sikker på at dette oppholdet på dette gjestehuset midt mellom godt og dårlig kommer til å gjøre meg enda mer tilfreds med huset ved Rawai Beach.

 

Når det er sagt kan jeg berette å ha vært på snorkletur langt der ute ved Similan-øyene. 

Sydhavsparadis.To dager, ei overnatting i telt i jungelen.

Jeg har fått sett fantastiske fargerike fisk, noen fine koraller og mye annet jeg ikke har navn for.

Var til og med heldig og møtte havskilpadde. Det varte ikke lenge, men var sterkt.
Noe jeg kommer til å huske. Likeså som jeg vil huske turen min alene gjennom jungelen.
Vel og merke på en godt opptråkket sti, men likevel. Traff varan og fugler jeg aldri har sett før. Hørte det knake i greiner men så ingen slanger. Derimot både eremittkrabber og de såkalte kyllingkrabbene som gjør det de må for artens overlevelse langt innpå land. Å sovne til jungellyder i telt er vel heller ikke noe jeg kommer til å gjøre så mange ganger. Utrolig nok "besvimte" jeg til tross for varmen. Teltet var tett og jeg kunne åpne alle fire vegger slik at vinden kom inn. Mulig jeg hadde kokt hvis ikke.

 

Foto: Synnøve Sætrum

 

Nå skal jeg ikke si at alt var like enkelt for meg. Når det ikke var noen stige opp igjen i båten er det en smule utfordrende. Jeg har aldri vært helt nede i spagat, selv ikke i mine velmaktsdager. Når man må ut i spagat for å komme opp det ene trinnet som finnes for å komme tilbake i båten blir det noe klabb og babb. For å si det enkelt måtte jeg få assistanse av den unge sterke thailandske mannen som passet godt på "madam" hele turen. Ble dratt, delvis løftet, etter redningsvesten. Følte meg som åtti og hundre og femti kg der jeg hang og dinglet. Han brukte bare en arm. Liten og likevel sterk som en bjørn. For at "madam" ikke skulle miste ansikt sa han selvsagt "it is okay". Jeg tenkte "this is not okay", men jeg så komikken. I det hele tatt så har jeg humret for meg selv i ettertid. Det hører til historien at jeg ikke bare var uti og snorklet en gang. Full pakke og seks løft for den unge.

Samme historien hver gang jeg hadde vært uti. Godt jeg hadde redningsvest, ellers hadde vel andre skuldra røket. Om det kan jeg si at venstre er restituert og høyre stortå i ferd med å leges helt.

Den hadde godt av saltvannskuren, selv om jeg slo opp såret igjen mot båtripa.

 Blodet fossa enda en gang, men betennelsen forsvant.

 

Ellers er det å si at de passet godt på meg hele turen.
Jeg kunne bare overlate all organisering av tidspunkter til dem.
For å si det sånn så dro jeg og min nye venninne opp aldersgjennomsnittet vesentlig,.
To lett aldrende enslige damer i samme båt blir lagt merke til. Sånn er det her i verden. 

Personlig fornemmet helt bevisst likhet (øyeblikkelig) uten at det egentlig handlet om det ytre.

Noen ganger møtes "sjeler på den samme kurs, som ingen makt kunne forandre".

 Så der ute i jungelen fikk jeg timevis med gode samtaler om lignende åndelige søken og erfaringer. Fantastisk sterkt, og jeg tenkte mange ganger at det var en av grunnene til disse dagene.

Tilfeldigheter sier den matematisk rasjonelle. Etter som livet går framstår hendelser lignende enkelthendelser for meg som hermeneutikkens spiral*. Da denne damen dukket opp tenkte jeg umiddelbart: "Å ja, der kommer hun jeg skal snakke med de neste dagene". Namaste !

 

Så svarte på tanken om at "det må være noe mer" er:

Ja det er det for den som tør og søker.

 For den som lever er det alltid noe mer.

Alder ingen hindring.

Dagen i dag inneholder alltid mer.

Mye mer !





 



 

 

Synnøve Sætrum

 

*Hermeneutikk (fra gresk: ἑρμηνεύω hermēneuō, som har en tredelt betydning 1) å uttrykke eller uttale, 2) å utlegge eller forklare og 3) å oversette eller fortolke.) er et sett med teorier som omhandler prosessen å fortolke en tekst og å skape mening av denne. Hermeneutikken søker en bevisstgjøring over denne prosessen, og den foreslår også fremgangsmåter for tolkning. (Ordet tekst blir her brukt i utvidet form, og gjelder enhver form for budskap.)

Hermeneutikk brukes også om selve handlingen å fortolke en tekst for å skape mening ut av denne. Det kan også kalles fortolkningskunst eller forståelseslære.

Hermeneutikken er også en filosofisk retning, den blir omtalt som historiefagets vitenskapsmetode, og den blir brukt som en personlighetsutviklende mental øvelse.Ordet kommer av det greske ordet hermeneuein – å uttrykke eller uttale, å utlegge eller forklare og å oversette eller fortolke. Begrepet er knyttet til den greske guden Hermes. Han var ikke bare gudenes budbringer, men også den som uttrykte, forklarte og fortolket budskapet.

 

Den hermeneutiske sirkel

Det viktigste begrepet innen hermeneutikken kalles Den hermeneutiske sirkel eller den hermeneutiske spiral.
Det beskriver helheten av det som skjer når vi fortolker en tekst og danner oss en mening av innholdet i den, fra vår vurdering av avsenderens bakgrunn, situasjon og intensjon, til vår vurdering av teksten selv og mediet den når oss gjennom, og videre til vår egen selvrefleksjon.
Dette er hvordan mening dannes gjennom fortolkningsprosessen, uavhengig av om vi er bevisst at prosessen foregår eller ikke.

Å bruke den hermeneutiske sirkel er å bevisstgjøre seg sine egne og tekstens horisonter, og å la denne bevisstheten være en del av den prosessen det er å skape mening av en tekst. Delene forstås og fortolkes ut fra helheten – og helheten forstås og fortolkes ut fra delene. Altså som en sirkel eller spiral, med et gjensidig utvekslingsforhold mellom deler og helhet. Slik forandres og utvides vår oppfatning og forståelse av delene og helheten gjennom tolkningsprosessen.