SAME SAME BUT DIFFERENT....

Vegen ved siden av her... Foto: Synnøve Sætrum

 

Deilig thailandsk mat fra det lokale markedet denne seinettermiddagen.

Soda med isbiter og lime.

Alt smakte fortreffelig.

Vårruller og grillspyd.

Nok i massevis for en førtikroning.

Jeg nøt det hele i resepsjonen.

Burde sagt balkongen siden den er så stor, og har både stoler og bor.

Trives ikke der.

Myggen har utmanøvrert meg totalt, og fukten i lufta.

Grønn og rød chili smeller mot ganen og varmer leppene. Yummi. 

Pepper og visse typer curry er blitt en vane magen snart er helt med på.

Same same, but different ! 

Klappe meg selv på skuldra:
You've comed a long way Synnøve !

Foto: Synnøve Sætrum

 

 Etter måltidet gikk beina av seg selv mot mulig massasje.

Ikke til stedet jeg var i går. Der hadde jeg turens første, pent sagt, elendige massasje.

Oppdaget nesten sporenstruksen at dama ikke kunne det.

Så startet grubleriene om hvordan jeg skulle få avsluttet seansen uten at hun mistet ansikt.

Jeg kikket meg rundt og oppdaget "falang" i ledelsen.

Den typen utlending som ikke er noe grei med thaier, spesielt ikke damer.

 Mørket kan skjule et og annet i alle fall for en grønnskolling som meg. 

Erfaringsmessig er det  bedre å ta en litt eldre enn de helt unge massørene første gang.

So far so good.

 Det ble den ene av ti ganger det ikke går bra.

Når jeg kikket litt bedre etter oppdaget jeg at der var blue-light i lokalet.

Ikke-redlight.

Dog, som de uttrykker det her:

Same, same but different.

Et utkledd bordell?

Jeg holdt ut.

Hun klappet meg tålmodig på beina en time.

Refleksologi var det ikke, ikke vanlig fotmassasje heller.
Bare noe klatt jeg ikke kunne avbryte.

Damen slapp å miste ansiktet, og eventuelle represalier som kunne fulgt om jeg hadde klagd.

Kan likevel ikke hjelpe for at jeg tenkte det sikkert var helt andre typer massasje hun pleide gi.

En tildragelse var det. Slett og rett.

Foto: Synnøve Sætrum

 

 Jeg gikk lenger i kveld, forbi blue-light-huset.

Intervjuet nærmest om refleksologi og fortalte om mine lange reiser i landet.
Bra det, for jeg fikk den ekte typen.

Vi snakket en del.  
Hun hadde ikke vært i Norge.

Når jeg forteller hva en slik behandling koster hos oss forstår de det rett og slett ikke, men repliserer ofte et morsomt ønske om å bli med i kofferten.
Det høres jo ut som rene Utopia der oppe på den andre siden mot nord. Virkelig som vi velter i penger. Når engelsk-kunnskapene mangler og jeg ikke snakker thai kan jeg ikke forklare.

Nattemørket har tredd frakken over Bang Niang.
Denne dama liker å gå tidlig til sengs om kvelden. Enten jeg er her eller der.
Føler slett ikke jeg går glipp av noe. Rangler jeg mister jeg bare våkne timer.
Elsker rolige morgener og uthvilte dager.

God massasje og stell av føttene denne tidlige kvelden gir forhåpentlig god nattesøvn.

Det har vært en mangelvare her på dette herberget.

 Så da kan en sette seg på senga og nyte det faktum at jeg bare er.
Tåa verker ennå såpass at jeg kjenner jeg har kropp også.
Nok er det bare å være her på rommet. Kjenner det ikke som jeg går glipp av noe som helst.

Jeg er sikkert veldig kjedelig, men med det følger en god porsjon forutsigbarhet.
Liker det jeg, og det er ikke uforenelig med endringer og opplevelser.
Jeg har vært ung, jeg har vært syltynn, og jeg har vært på pub.
Nå er jeg ikke fullt så ung, ikke fullt så tynn og jeg er aldri på pub.

Same same, but different!

Synnøve Sætrum