Lyset fra den tidlige vårsola kjennes som ubuden gjest.
Det avslører skitten på snøen, hybelkaninene i krokene.
Smoggen mørket etterlater.
Følelsene en ikke liker, men likevel har tyter fram lik små lysglimt.
Tapshistorien blir ens eneste sannhet.
Mindreverdighetsfølelsene er oppe og går lenge før fanden finner karlosjene.
Nitrer. Plager. Skremmer såpass at en mister fotfestet for ei stund.
Mister substansen, definisjonen av sin egen verdi og en blir hengende i det store intet.
Vektløst slynges en inn tankene som aldri er delt, ordene som aldri er sagt eller brevene som aldri ble sendt. Kjærligheten til medmenneskene og seg selv er hjemløse skikkelser som forsvinner i skyggene. Uadressert søppel ingen vil ha. Det gode glipper alle steder. Finnes ikke egentlig.
Mørket er det eneste som kjennes trygt.
"Forsvinn! Gå vekk! La meg være i fred i det sorte hullet!
Her vil jeg nemlig sitte i ensomhet og dø.
Ingen vil oppdage det før jeg ligner en balsamert Farao likevel".
Den vonde eksistensielle ensomheten er aktiv.
Fotfestet glipper.
O skrekk!
Andre kaster seg frivillig ut av fly, henger i fallskjerm etter båter eller stuper ut i intet for kickets del.
Det er ikke til å begripe !
Personligheter av annen støpning kan ikke fordra svevet gjennom tomme rom.
Disse roter gjennom alle skuffer og skap etter lindring som ikke finnes.
Trenger inn i seg selv og minner om at ikke alt er så mørkt og svart som natta.
Overlevelsesstemmen snakker om å holde ut.
Trøster og sier det går over. Anerkjenner følelsene.
Alle ordene som ikke er sagt, alle følelsene i brevene en skrev, men aldri sendt.
Følelser som burde vært vist fram, ord som skulle funnet hjem.
Følelser som burde vært vist fram, ord som skulle funnet hjem.
Heller ikke den dypeste smerte varer evig. Takk !
Pøøhhh. Sorgen er en seig faen, taler gleden midt i mot:
"La meg bare være her i det sorte hullet og forgå i fred".
Den som ikke dør, er dømt til å leve.
Livet kan ikke lindres, bare leves på egne premisser.
Synnøve Sætrum
Lev Synnøve !
SvarSlettDu har minst en stor gave, skrivingen din. Tekstene de siste dagene har holdt meg oppe av grøfta- Vi er minst to som har det slik. Bare at jeg ikke kan uttrykke meg på samme måten. Takk skal du ha!
Sant det og takk. Ikke minst for vennlige ord. Når jeg tenker etter så høres jeg ut som en bortskjemt unge. Men, jeg skal nå la denne bloggtekste stå likevel. Har hatt godt av kommentarene, og fått tenkt meg litt om.
SlettJeg har ellers ingen planer om å være perfekt alltid. Det er jeg glad for.Takker !
Livet er noen ganger slett ikke for amatører. Smerte og svik og skuffelser og annet opplever vi alle sammen. Noen får mer av det enn andre, men skulle ikke miste sin verdi som menneske likevel. Det er så utrolig dumt at man blir vurdert ut fra hva man mangler av det materielle og prestasjonsmessige i stedet for hvem man er og hva man står for. Stå på!
SvarSlettTakk for gode ord når fotfestet glipper for ei stund...
SlettDu skulle vært et oppkomme av overskudd nå etter all den reisingen din. Kom deg avgårde igjen. Er jo bare du sjøl som nekter deg det du elsker mest av alt. Sånn leser jeg det. Og, kjærligheten du formidler at du føler for spesielle venner og famile forblir jo uansett hvor du er. Hvem har sagt du ikke kan reise på besøk? Hvem har sagt du ikke kommer til å få besøk? Hvem har sagt du må velge å bo enten her og fryse ihjel, eller være der det er så varmt at du svetter ihjel. Bruk mulighetene jente! Det er helt greit å klage over vinteren for det er kaldt, og i år har det vært ekstra utfordrende. Men, du trenger jo ikke sitte her. Du har gøts mer enn nok til å gjøre noe annet. Ja, det sier jeg sammen med et velment lykke til! Tøff i trynet som anonym, men kjenner deg jo og vet hva du har kapasitet til. H.
SvarSlettHei du som jeg skjønner hvem er og hva du sier. Mye sant, og nei jeg klager ikke egentlig. Bare stanger i alternativene. Men, skjønner at noen kan oppfatte det slik. I alle fall alle dere som har tråkka rundt i denne kulda hele vinteren. Ser folk er dradde og frosne, og misforstår litt snakk om at her er kaldt. Selv om det er det. Sammenlignet med andre menneskers skjebne er jo været nærmest en velsignelse. Jo, da! Ha fortsatt god søndag min venn. Klem
Slett