Lastet ned fra internett dette, og jeg har selvfølgelig ingen rettigheter til det.
Ellers stod det ikke hvem som har opphavsretten, men det er altså ikke meg.
Endelig er jeg kommet vekk fra 'M4 House' som det stod utenfor på skiltet der jeg har vært de siste tre dagene og nettene. Hotellet som ikke hadde andre gjester enn meg og reisefølget befinner seg nesten i enden av Jomtien. Så sant man ikke skal lære seg russiske eller thai intensivt er det ingen grunn til å dra dit. Agoda. com hevder stedet ligger rett på stranda, men stranda er slutt. Der er bare steiner og asfaltert fortau som man om man legger veldig mye godvilje til kan kalle strandpromenade. Søppla flyter rundt i vannkanten over alt, og jeg ville ikke under noen omstendighet bade der, ei heller anbefale det for andre.Som før sagt: Lyset på, men ingen heime. Det eneste jeg ikke skl klage på der er senga. Den var ikke brukt før, og rein. Dag 2 skiftet de til og med fra bunnen på sengklærne så man slapp ligge i fabrikkstøvet eller hva slags støv det nå enn var snakk om. Jeg vet ikke jeg. Men, vannet virket etter eget for godt befinnende. Betjeningen kan ikke et ord engelsk. Hvordan russisk-kunnskapene var skal jeg ikke uttale meg om for jeg kan ikke det eneste ordet jeg kan er 'njet',
noe jeg burde sagt med en gang til hele oppholdet. Dag tre uteble absolutt all sørvis, både hva rengjøring og annet. Betjeningen bestod av en liten gutt som ikke skjønte noe som helst, og når gamlemor selv kom tilbake på kveldstid var man for trøtt til å klage. Det var noe merkelig fjernt ved alle menneskene som tilsynelatende jobbet der.
Et eller annet var veldig veldig veldig galt på det stedet.
Det var alt for mye som ikke stemte. De var der, men likevel ikke. Hotelldrift eller annet hadde de ingen som helst snøring på. Samme opplegget litt lenger oppi gata hvor jeg lånte nett. Der satt det to unger hele dagen. Den ene på pc-en og den andre med fjernkontrollen i hånda. Når man forsøkte spørre etter noe måtte det hentes tolk et annet sted, eller man ble presentert noe på skriftlig russisk.
Jo, der var veldig veldig veldig underlig.
Så i går handlet det bare om å få sove og komme seg gjennom den siste natta i bakevja...
Agoda.com tok virkelig mer enn en 'spansk en' hva reklamen der angikk.
De burde undersøke bedre hva de markedsfører. Skjønt hvem eier egentlig Agoda. com?
Jeg hører gjerne fra den som vet!
Tilbakemelding er sendt firmaet, bare så det er nevnt.
Om eposten blir lest av noen vet jeg ikke.
Ja, jeg vet jeg kan oppfattes som ei snerpe, men jeg overdriver faktisk ikke.
De som kjenner meg vet jeg liker rimelig orden rundt meg, men at jeg ellers ikke på noe vis kan kalles erkematerialist. Ukjente har nå fått ei nesten privat utdypning. Så det får holde.
Ta det jeg sier for 'god fisk', eller reis og undersøk saken selv, men jeg går ikke god for den reisa. Undersøkt er akkurat det jeg har gjort når det gjelde Jomtien og Pattaya.
Etter anbefalinger fra flere hold. Er blitt fortalt at Jomtien er 'et veldig bra sted'.
At mennesker oppholder seg her i uker og måneder, fordi det er så flott...
Superlativer av ulike slag har kommet meg for øret fra flere hold.
Vet ikke hva slags forventninger andre har, men hadde jeg reist til andre siden av jorda for tre uker og kommet hit vet jeg at jeg aldri aldri aldri mer hadde dratt til Thailand.
Jeg ville ikke blitt sint, bare veldig veldig veldig skuffet!!!
I skrivende øyeblikk vet jeg ikke om jeg blir her to eller tre dager til.
Det kommer an på hvordan man kommer seg til neste destinasjon som er ei øy med hvite strender, krystallklart vann, elefanter og regnskog samt andre hotell-pushere enn de overfor nevnte.
Her skal det undersøkes og ordnes og hviles ut på det nydelige gjestehuset vi nå befinner oss.
Siden man reiser på budsjett er det ikke bare å la vær og gå i tap der man har booket seg inn for tre dager. Som er grunnen til at vi ble i den 'russiske' enden av stranda om noen skulle lure på det.
Her er verten en vennlig aldrende hippie med hestehale helt ned på baken.
Han oser happy thai & tillit,og snakker bra engelsk.
Tilbyr til og med både det ene og andre alternativet hjelp for reisen videre.
En ekte trivelig vennlig 'no-problem' mann. 'I'm keeping every thing clean, my wife stays in bed' opplyste han med et smil. 'Lucky wife'....
Sånn vi er blitt vant til det på reisen fra Kamala til Hua Hin og så Chiang Mai.
Det skulle ikke undre meg om han er fra et av de stedene Ikke noe tilfeldig Wi-Fi på rommet heller, for det er her jeg sitter og skriver akkurat nå.
Har det som plomma i egget, og gleder meg til å sove siesta om litt.
Her er det så reint og fint og luktfritt at man kan spise av golvet.
Her er både klimaanlegg og vifte. Sofa, salongbord, safe og skrivebord.
I tillegg til myk rein seng, kjempegod skapplass. Bad med adskilt dusj og toalett. Som om ikke det er nok er her stiltgående kjøleskap, godt med stikk-kontakter.
Det er vaskekum pluss stoler og bord på romslig balkong og her er tørkestativ man kan sette ute.
Det er safe og her har det tatt høyde for at man kan ha alle vinduer og dører oppe eller godt stengt. Myggnettene er hele.Tusen bath, og det må jeg si er verdt hver eneste av dem.
Beste gjestehuset jeg har vært på hele reisen rett og slett. Plaster på såret.
Så det kan jeg anbefale om noen har tenkt seg til Jomtien. Forutsatt at man bare har tenkt å holde seg inne mens man er her. Eller i alle fall ikke har drømmer om reint vann og det ekte deilige 'smilets land' utenfor døra her. Stakkars menneskene som lever her. Dem er det synd på, og smilene er sjeldnere her. Mye mye mye sjeldnere. Det er til å begripe.
Jeg tenker sånn at hadde det vært værende utenfor kunne jeg blitt lenge akkurat på dette bostedet.
For her er det deilig og fredelig litt inni ei sidegate. Noe byggevirksomhet foregår i husene ved siden, men her er ganske tette vinduer og dører så støyen fra det sjenerer ikke så mye.
Jeg tenker de tar siesta etter hvert også, og når det blir mørkt er det helt stopp.
Men, jeg kan ikke begripe dem som sier at Jomtien Beach er et veldig bra sted.
For meg er det helt ut av alle proposjoner.
Her er jo nesten ikke en millimeter til disposisjon mellom solstolene.
Man må nesten sitte oppi naboens.
Stranden er finkornet ja, men rein?
Nei.
Vannkvaliteten har jeg nevnt før. Det viser seg at det er som skeptikerne sier: Hipp som happ i forhold til om det er tilrådelig med bading. Ok, om man vil svømme i plast og annen skit og ellers gir blaffen går det jo an. Skulle jeg velge mellom denne delen av bukta og kanalene rundt Chiang Mai er det ingen tvil om at jeg tok det siste. Der oppe er det jo bare mudderbunnen som gir brunfargen.
Ellers kokte jo elva av fisk. Har ikke sett noe av den sorten her.
Det jeg derimot har sette er russiske menyer, russiske forklaringer, russisk skilting for alt mulig.
Hvorfor er det sånn?
'Fordi russere ikke kan et eneste ord engelsk', sa den thailandske damen jeg spurte i går.
Hun kunne engelsk og hun var farmasøyt.
Sterkt traffikerte hovedferdselsårer og høye skyskraperhoteller.
Ok, jeg kan forstå at om man kommer hit for to eller tre uker rett ut av vinteren så kan det sikkert gå. Særlig om man ligger på fire- eller femstjernes hoteller med basseng og slipper bade i havet.
Da spiller det kanskje ingen rolle om matkvaliteten er så som så, og at man nesten ikke ser annet enn folk hjemmefra eller Russland.
På den andre siden så trenger man jo ikke dra jorda rundt for denslags.
Vi har jo Kanariøyene i Europa.
Kortere og bedre så vidt jeg kan begripe uten å ha vært der.
Er blitt det fortalt av folk jeg har vært på reise sammen med, så jeg vet jo hva de liker.
Er ved Jomtien Beach ja.
Jeg er kjempetakknemlig for at jeg ikke kom hit først med jet-leg og det hele.
Tror det kunne blitt utrolig strabasiøst for denne sjela.
Siden jeg undersøker før jeg avviser blir jeg noen ganger stående og stampe i salaten.
Jeg tok bussen til Pattaya for å utforske mulighetene der.
Kanskje man kunne finne et rolig strøk der og heller bruke buss til stranda. Optimistisk tanke, og egentlig en god egenskap det der med ikke å dømme nord og ned på forhånd.
Det gjør det nok(finnes rolige fine strøk i Pattaya), men når jeg hadde sett red-light-distriktet, og spist elendig mat, samt møtt uvennlige mennesker i hotell-skrankene der man forhørte seg om kunstig dyre rom ga jeg opp. Hører med til den litt triste historien at jeg under formiddagsmåltidet satt og hørte på to ekte norske østlandske menn diskutere hva en prostituert kostet for natta.
Den ene utbroderte i harnisk,at noen visst innbilte seg at de skulle få noe som tilsvarte norske priser for samme 'tjenester'.Naiv er jeg ikke, jeg vet at verden er for jævlig for veldig mange, men likevel hadde jeg lyst til å vandre bort og slå i bordet til disse gubbene. Brøle til dem.
Hadde nemlig ingen tro på fornuften der og da.
Men, jeg kan da heldigvis beherske meg.
Tie og stenge inne når det er påkrevd. Noen ganger nytter ingenting.
Det ville vært uverdig. Hyling og skriking fremmer ikke den gode sak. Jeg vet det.
Jo, jeg vet jeg ikke behøver gå og tråkke oppi det der.
Ikke gjør jeg det heller.
Men, det ble den berømmelige dråpen.
Etter det var det nok.
Ikke under noen omstendighet blir jeg boende i Pattaya eller på Jomtien akkurat mer enn jeg må. Oljesøl, søppel og menneskehandel er ingen god avslutning på ei overvintring i et land som er så nydelig og har tatt så godt i mot meg.
Jeg gråt da jeg dro fra Chiang Mai, men grunnen var takknemlighet.
Her i Jomtien gråter jeg stille ned i puta på grunn av andre menneskers elendighet.
Det kan være godt med ei pute for å lette på trykket.
Det bygger seg opp et skrik i meg som jeg antakelig til slutt ikke ville greie holde inne.
Så uendelig forferdelig synes jeg det er at verden er sånn for noen.
Disse jentene og guttene som blir så utnyttet og dårlig behandlet fordi de er fattige og ikke har noe alternativ er da for svingenede noens elskede datter eller sønn, mor, søster eller bror.
Det gråter inne i meg, skriker, lider og protesterer. Man kan ikke behandle mennesker slik!
Det er uhumant. Umenneskelig og grusomt.
Om jeg 'slapp det store brølet ut' rundtom gatehjørnene her kan man aldri vite hva det kunne avstedkomme. Et møte med dem i hvite frakker eller hvasomhelst, hva vet jeg?
Jeg har ikke lyst til å utforske det heller. Vekk vil jeg. Bare vekk.
Heldig som jeg er kan jeg velge, og i løpet av et par dager er jeg kommet meg bort fra Jomtien, for aldri noen sinne å komme tilbake hit. Det betyr ikke at jeg kommer til å glemme lidelseshistoriene til medmenneskene her. Jeg klarer bare ikke se på grusomhetene dag inn og ut......
Har man sett en umenneskelig turistmaskin er det nok.
Mer enn nok!
Synnøve Sætrum
.JPG)
.JPG)
