Menneske alle sine dager.
Det vil si samme person fra evighet til evighet.
Ut av ingenting kommer du, og inn i det går du. Ikke til å forstå kanskje knapt nok til akseptere.
Ikke vanskelig å innrømme at det er lett å skrike høyt i protest mot den evige natta. Skrape hælene opp mot det faktum at en ubønnhørlig eldes. Kommer i reparasjons- og vedlikeholdsalderen, og det finnes ingen veg tilbake. Selvoppfordringen blir å omfavne alderdommen. Være glad i den og holde den tett. Nyte øyeblikkene og dagene som blir gitt. Kjenne en smule ydmyk takknemlighet over bare å få være her. Når en har tippa godt over det første halve århundret er livet blitt langt nok til å ha mistet mennesker på veien. Livsvisdommen peker på at hver eneste dag er en gave.
Været du nettopp trakk like så.
What the fuck?
Halvgamle vi?
Vi var jo nettopp så unge!!!
Synnøve Sætrum
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar