HELT

Kontraster... Foto: Synnøve Sætrum



"Det var uråd å få svevnen til å feste seg. Han tok etter honom gong på gong, men han gleid unna som ein hål fisk i straumen. Det var som å gripe etter skuggen eller måneskinet. Han treiv berre inn i lause lufti. Så var det å liggje blåvaken og vente. Kva var det å vente på i grunnen? På at morgonene skulle kome, eller på at tankene skulle halde upp med å gå i ring, kanskje ?" (Jan-Magnus Bruheim frå "Møte i myrkret", 1973)

 



En skal kanskje ikke legge for mye vekt på følelsene tanker gir seine kveldstimer.

En knust verden kan synes hel igjen i møtet med dagslyset.

Dopingkontroll trenger en ikke, men likevel. Fornuft og følelser opplever utakt på den tida.

Konsekvensene kan være handlinger en får betale regninga for, eller rustne erfaringer.

Det kan være sånn at en ikke ser bjelken grunnet stålkonstruksjonen i eget øye.

Ikke sant?

Galgebergtangen for under ei uke siden.

 Litt varme i solstrålene var det om senettermiddagen.

Våren prøvde seg også... Før eller siden kommer den tilbake...

 

 

Selv om vinteren tar over, plutselig legger "hvit korrekturlakk over feilstavet sommer" bærer kanskje stillheten all kulden gir noe godt med seg. Plutselig, i fra å synes det totalt meningsløse med kulda, så begriper en hvorfor det må være sånn. Det er tungt ja, men det er livet. Erfaringene kommer ikke gratis om de kjennes rustne eller skinnende. De er likevel erfaringene som gjør deg til et helt menneske. Du kan samle bitene sammen igjen, overleve og komme deg videre.

Så lenge det er liv er det faktisk håp. Banalt tenker du, men anerkjenner sannheten.

 

Kontrastene er åpenbare, men fine å ha.

De gjør det knuste helt igjen.

 

Synnøve Sætrum