Is på bilen!

( 16.oktober 2010. Foto: Synnøve Sætrum)

Livet leves innefor mellom rommenes fire vegger. Litt trangt, men det går. Begrensninger gir rom for å treffe valg. Danner problemstilling man kan jobbe fram mot for å få løst.

Ordet trangt gir et behov for å bryte ut og jeg tenker på Houdini. Utbryterkonge kunne han ikke vært uten trange rom og begrensniger. Hadde ikke vært mulig.
Det motsatte av å være stengt inne, er å være ute i det fri. Være i frihet i de uendelige landskap. Ubegrenset frihet derimot, gjør et hvert arbeid utenkelig. Eller hva?
Hva er arbeid, og hva er det ikke?
Skrape is av bilen er arbeid...

Is på bilen!
Rrrrrrrrrrrrr...
Is på bilen!
Jeg satt jo nettopp utenfor i varmen og hørte på fuglesangen. Nå sitter jeg inne med dampende kaffekrus, og tenker på at jeg snart, og tenker det er godt jeg har fått lagt om til vinterdekk.
Det blir kaldt her oppe i høglandet før jeg får snudd meg.
Ok, jeg skal ikke ta hele regla om snø og spaden og jeg enda, men jeg gleder meg ikke.
Jeg er et lysmenneske. Den lyseste årstida er ugjenkallelig slutt.Det er bare en måned siden jeg enda vandret rundt i olivenlundene. En annen verden. Umulig å forstå selv om jeg lukker øynene og stikker nesa ut. For det jeg kjenner er kjørlig. Ikke 33 i skyggen. 
Om en liten måned er det mørketid her nede i bunnen av bakken...


Synnøve Sætrum