Alt for lite sex

Det skrives alt for lite om sex hevdes det, og at samtidens forfattere ikke har det som skal til.
Ingen modige damer (eller herrer for den saks skyld) mer.
I tillegg stilles det spørsmål ved om engelskspråklige forfattere bruker dop som erstatning for sex?
'Bad sex Award' tillegges skylda for fenomenet.
Men: Er det mye enklere å skrive om dop, og om mennesker som doper seg?
Eller er det mer interessant? Jeg bare spør...
Er tematikken sex helt utslitt?
Kan det tenkes at en del forfattere bare er overstimulert av alle tabloide skriverier(les: tips og råd) om hvor ofte man bør stå på hodet i dusjen under korpuleringen,
eller hvordan få orgasme mens man venter på den neste plastikkoperasjonen?

Kanskje jeg skulle kaste meg på den nisjen og la det stå til.
Si noe provoserende, noe som damer med nesten fem tiår på baken burde holde for seg selv i det offentlige rom. Gjøre det til det nye store temaet for bloggen min.
Kunne vært fristende. Erfaringer har man da halvveis i livet.
Men, er de interessante for andre? Det er det store spørsmålet? Tenker svaret på det er neppe.
Den skal være god kunstner for å si noe allment om et tema som er så personlig. Virkelig å ha oppfattet noe ingen har sett eller hørt før. Anledningen til å ta fram det gamle munnhellet "tale er sølv, men taushet er gull" renner meg i hu. I en verden med så mange klisjeer ønsker i alle fall undertegnede å holde noe helt for seg selv.

Ha en god kveld, selv med alt for lite sex.

Synnøve Sætrum