NOVEMBER

November

Så grått og stumt

November.

Ingen klang i lufta, stille

som i kjerkeklokka

en messefallsdag.

Den knisende lauvlatteren

forstummer i skogen, lukt

som av rå gravjord.

November –

sommeren slutt og

vinteren ennå ikke begynt.

Et interregnum, en tomhet

stor som på en gravølslåve

der de nettopp har ”søngi-ut” liket

og en øde eim av salmer og sorg

henger att i lukta av gammelt høy.

Det er som om stillheten oppe

i himmelen

og stillheten nede på ei ribbet jord

hvisker ordløst sammen om

en avdød gud.

(Hans Børli, ”På Harmonikk”, 1991)